MAGA-bevegelsen begynte ikke med Donald Trump

Denne kronikken ble først publisert på Forskning.no.

Selv om mye har virket kaotisk, har Trump-administrasjonen likevel lyktes relativt godt med et av de viktigste målene: å bryte ned mest mulig av det føderale statsapparatet for å øke lønnsomheten for aktører i næringslivet og legge til rette for omfattende kulturelle endringer i tråd med kristennasjonalistiske idealer.

Gud og mammon

Denne politikken har mange historiske røtter. Et forhold som ofte blir oversett, er alliansen som oppstod mellom forretningsfolk og konservative kristne ledere i 1930-årene for å fremme ideen om at USA var en kristen nasjon.

Ved å knytte kapitalisme til kristne verdier og «frihet under Gud» forsøkte de å skape en motvekt til president Franklin D. Roosevelts økonomiske reformer og velferdsprogram (New Deal).

USA skal etableres som en kristen nasjon – og Trump har lovet at han vil gå fullt inn for å lede landet dit.

Også viktig var skiftet som fant sted i velgerbasen til de to politiske partiene på 1960-tallet. I Sørstatene, hvor segregering fortsatt stod sterkt, hadde kristne tradisjonelt stemt overveiende demokratisk.

Etter hvert som støtten til borgerrettighetsbevegelsen økte blant Demokratene, vendte denne velgergruppen seg mot Det republikanske partiet (GOP).

Samtidig ble GOPs moderate krefter utfordret internt av Barry Goldwaters presidentkandidatur i 1964. Goldwaters konservatisme gikk imot både New Deal-modellen og Borgerrettighetsloven, som president Lyndon B. Johnson (D) hadde signert samme år. I valget tapte han stort mot Johnson, men agendaen hans inspirerte likevel en rekke unge konservative menn til å engasjere seg.

En av dem var Paul Weyrich.

Et nytt høyre

Weyrich var sentral i oppbyggingen av det nye høyre (New Right), som videreførte og utvidet Goldwaters ideer, og på 1970-tallet bidro han til å etablere en rekke organisasjoner som skulle jobbe for gjennomslag.

De mest kjente er tenketankene Heritage Foundation (1973) og Free Congress Foundation (1977), samt kongressgruppene Republican Study Committee (1973) og Senate Steering Committee (1974), som skulle skyve GOP mot høyre fra innsiden.

Weyrich, som selv var konservativ katolikk, hadde siden Goldwater-kampanjen forsøkt å mobilisere evangelikale velgere gjennom saker som skolebønn, likestilling og abort. Det var imidlertid først da myndighetene truet med å fjerne skattefritaket for skoler som praktiserte segregering at evangelikale ledere ble interessert.

Med Weyrichs hjelp gikk mange av dem sammen i organisasjonen Moral Majority (1979), som så mobiliserte millioner av kristne til å stemme på Ronald Reagan i 1980.

De neste årene ble abortsaken brukt strategisk til å forene konservative evangelikale og katolske velgere, og knytte dem til GOP med varige bånd.

En tre punkts plan

I 1987 utga Free Congress Foundation boka Cultural Conservatism: Toward a New National Agenda. Boka tok til orde for en enda større allianse ved å definere tradisjonelle verdier som funksjonelle.

Det underliggende premisset var at det fantes en ubrytelig årsakssammenheng mellom tradisjonelle vestlige, jødisk-kristne verdier og de vestlige samfunns suksess (velstand, frihet og muligheter).

Kulturkonservatisme kunne dermed forsvares på rent sekulært grunnlag og åpne for et bredt samarbeid for å bevare USAs tradisjonelle kultur.

MAGA-bevegelsen oppstod ikke spontant, men ble bygget opp med hjelp fra ulike konservative organisasjoner, kristne ledere og medieaktører.

Utviklingen under George W. Bush viste imidlertid at bare det å velge en republikansk president ikke var nok for å få gjennomslag. I boka The Next Conservatism (2009) la Weyrich og kulturkrigsteoretiker William Lind derfor fram en mer detaljert plan for å forankre sin versjon av konservatismen. De skulle:

• Stille seg bak en presidentkandidat som gikk fullt inn for deres sak, og som så ville innsette deres folk i maktposisjoner

• Bygge opp en nasjonal grasrotbevegelse for ham

• Sørge for at republikanere som ikke støttet deres politikk, ble presset ut av partiet

Ved å ta kontroll over GOP ovenfra, ville de relativt uhindret kunne innføre politiske tiltak som la til rette for større kulturelle endringer i samfunnet.

Et avgjørende mellomvalg

Historien om Trumps vei til makta viser hvordan planen har blitt realisert. MAGA-bevegelsen oppstod ikke spontant, men ble bygget opp med hjelp fra ulike konservative organisasjoner, kristne ledere og medieaktører.

Den brede alliansen førte imidlertid også til interne uenigheter, som la begrensninger på hva den første Trump-administrasjonen kunne utrette. Klok av skade er Trump nå omgitt av lojalister («deres folk»), mens illojale republikanere er presset ut av partiet.

Trumps politikk følger i stor grad styringsagendaen til Heritage Foundation (Project 2025). Her gjenfinnes mange kjernesaker fra den neste konservatismen: skattekutt og deregulering, full stans av ulovlig innvandring og minimering av lovlig innvandring, bruk av tollsatser for å flytte produksjon til USA, velferdskutt, og mindre toleranse for andre kulturelle og religiøse innslag.

USA skal etableres som en kristen nasjon – og Trump har lovet at han vil gå fullt inn for å lede landet dit.

Høstens mellomvalg kan avgjøre hvorvidt han lykkes.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.