KRONIKK

Likestilling er ikke et valgfag

Det er ikke bare et likestillingsspørsmål, men et demokratisk anliggende.

Kvinner under-diagnostiseres oftere enn menn, og tilstander som rammer mange kvinner, er ofte underfinansiert. En nasjonal datainnsats for kvinnehelse ville vært et viktig grep for likestillingen, mener innleggsforfatterne.
Publisert

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

At unge verdikonservative kvinner hevder likestillingen har gått for langt og har skadet kvinners valgfrihet, viser først og fremst at forståelsen av likestilling halter. Likestilling er ikke å gjøre kvinner til menn eller å mene at kvinner må velge vekk sine omsorgsoppgaver; det er å sikre like muligheter og rettigheter – for alle.

Hvem som former beslutningene, styrer hva som blir prioritert, og hvem som styrer pengene, styrer også hva det blir investert i. Det er ikke bare et likestillingsspørsmål, men et demokratisk anliggende. 

Dette handler ikke om tilfeldige skjevheter, men om strukturer som hindrer balanse.

De som er med når beslutninger tas, avgjør hvilke behov som blir sett, målt, prioritert, og investert i. Det gjelder både i helsetjenesten, i forskningen, i styrerommet og i kapitalmarkedet. Der det er skjevhet i representasjonen, ser vi ikke hele bildet. Det gir ofte dårligere tjenester og livskvalitet for de som ikke er representert, og mindre verdiskapning for samfunnet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Blant slike eksempler på skjevhet finner vi kvinnehelse. Kvinner under-diagnostiseres oftere, og tilstander som rammer mange kvinner, er ofte underfinansiert. Kliniske studier mangler fortsatt systematisk kjønnsdeling av data. World Economic Forum og McKinsey anslår at å tette kvinnehelsegapet kan gi bedre helse for milliarder av kvinner og øke verdensøkonomien med opptil 1000 milliarder dollar årlig innen 2040. Dette skjer når vi designer forskning, data og tjenester for hele befolkningen, og ikke bare for «standardpasienten», som sjelden er en kvinne.

Kapital gir frihet

Et annet eksempel på skjevhet finner vi innen start-ups og kapitaltilgang: I Europa og USA gikk om lag 2 prosent av VC-kapitalen i 2023 til team med kun kvinner, og i Norden fikk team med kun kvinner om lag 1 prosent av kapitalen (2023). Dette handler ikke om kvinners manglende ambisjoner, men om systemer og nettverk som premierer likt talent ulikt.

Kapital gir frihet og påvirkningskraft, og også i Norge tegnes et tydelig bilde av hvem som eier verdiene:

Dette handler ikke om tilfeldige skjevheter, men om strukturer som hindrer balanse. Og virkemidlene for å motvirke strukturene er nettopp politikk. 

Hva må gjøres?

WiLD Norway har gitt innspill til våre folkevalgte, og vi mener det er noen grep som haster i livsvitenskap spesielt, og for samfunnet generelt: 

Diskuter gjerne. Men la oss være enige om konsekvensene. 

  1. Forpliktende krav til kjønnsbalanse i offentlige styrer, råd, utvalg og komiteer – med åpen rapportering og sanksjoner når framdrift uteblir.
  2. Systematisk kjønns- og mangfoldsvurdering i forskning og innovasjon. Prosjekter skal planlegge for reell deltakelse (inkludert kvinner i alle livsfaser), dele data etter kjønn der det er relevant, og dokumentere ulike effekter. Det er kvalitet, ikke «symbolpolitikk».
  3. Nasjonal datainnsats for kvinnehelse. Felles indikatorer, bedre registerkoblinger og åpne datasett for kvinnesykdommer og livsfaser (menstruasjon, svangerskap, overgangsalder). Det vi ikke måler, forbedrer vi ikke.
  4. Bruk innkjøpsmakten. Offentlige anskaffelser i helse/teknologi skal kreve inkluderende design, testing og dokumentasjon – skattepenger skal ikke finansiere løsninger som viderefører skjevheter.
  5. Mer kapital til kvinnelige gründere. Eget mandat i såkorn- og fond-i-fond-ordninger, og tydelige forventninger til investorer om mangfold i team og beslutninger. Når flere får tilgang til kapital, øker også kvaliteten og bredden i løsningene.

Til de unge som er skeptiske til disse politiske virkemidlene: Diskuter gjerne. Men la oss være enige om konsekvensene. Når verktøyene svekkes, øker skjevhetene og valgfriheten krymper, ikke kun for kvinner, men for familier, for arbeidsgivere og for samfunnet som helhet.

Likestilling er ikke et valgfag. Det er forskjellen mellom strukturelle hindringer og rettferdige muligheter, i helse, i økonomi og i livene våre. Derfor må politikken for likestilling styrkes, ikke svekkes. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.