Lettvint fra Toje

Dette debattinnlegget ble først publisert av Panorama nyheter. 

Når Norge gir 15 milliarder kroner i bistand til Ukraina, gjør vi det fordi Ukrainas kamp også handler om vår egen sikkerhet. Når vi investerer i regnskog, beskytter vi klimaet som er like viktig i Brasil som i Båtsfjord. Når vi bidrar til å stanse pandemier, redder vi liv der viruset herjer samtidig som vi hindrer krisen fra å nå egne grenser.

God bistand er et uttrykk for medmenneskelighet, men bidrar også til en bedre verden for oss selv.

I løpet av 2025 har nær én av fire bistandskroner blitt kuttet globalt. Det gjør verden mer farlig fordi det skaper grobunn for vold, krig og ekstremisme. I tillegg er de menneskelige konsekvensene store.

En studie fra Lancet estimerer at bistandskuttene kan føre til så mange som 22,6 millioner dødsfall innen 2030. Hele fire ganger Norges befolkning. Det illustrerer hvordan bistanden gir resultater, men hvordan resultatene blir borte når pengene forsvinner.

Det er stor forskjell på å forbedre bistanden og å avskrive den. Det første er nødvendig. Det siste er uklokt.

Maler med bred pensel

Toje beskriver helt korrekt at bistandskuttene er gjort i en rekke store land, men jeg mener han tar feil når han sier at det er som følge av at landene ikke lenger har tro på at bistand gir resultater.

I USA har kutt i bistanden vært et selvstendig politisk poeng. Men tonen er en helt annen i Tyskland og Storbritannia.

Mine utviklingsministerkollegaer fra Tyskland og Storbritannia sier tydelig til meg at dette handler om at det er krig i Europa, en endret sikkerhetspolitisk situasjon med en ny byrdefordeling i Nato og store nasjonale utfordringer som følge av inflasjon og global økonomisk uro over tid. De sier også at målet er å komme sterkere tilbake når situasjonen tillater det.

Samtidig har vi i samtalene våre snakket om at det er behov for å gjøre store omlegginger i bistanden. Fragmenteringen er for stor. Satsingene bør spisses og vi bør være koordinerte slik at viktige områder ikke faller ut.

Det største fallet noensinne

Bistanden leverer resultater

Toje tegner et bilde av at bistanden mangler resultater, og at den etter hans mening er «så godt som løsrevet fra dokumenterbare effekter». Også her trekker han konklusjonen for raskt.

Nyere forskning viser en klar sammenheng mellom bistand og økonomisk vekst. En rapport fra Christian Michelsens Institutt viser at land som over tid mottar bistand tilsvarende ti prosent av nasjonalinntekten, i gjennomsnitt vil ha ett prosentpoeng høyere økonomisk vekst enn land som ikke mottar slik støtte. Samtidig viser forskning fra Verdensbanken at effekten avhenger av kontekst, institusjoner og kvaliteten på politikken som føres. Derfor er bistand til reformer, systembygging og institusjonsutvikling så viktig.

Bistand til grunnleggende tjenester bidrar også til vekst over tid. Vaksiner, ernæring, helse og utdanning gjør at flere mennesker kan delta i arbeidslivet, forsørge familiene sine og bidra til økonomisk utvikling. Resultatene er synlige: Barnedødeligheten er mer enn halvert globalt, flere barn enn noen gang går på skole, og sykdommer som tidligere tok millioner av liv kan nå forebygges med vaksiner. Dette har Norge bidratt til.

Toje overser også resultatene som skapes gjennom investeringer i dag. Norfund er Norges viktigste verktøy for jobbskaping i utviklingsland. Nesten 800.000 mennesker arbeider i selskaper Norfund har investert i. Bare i 2025 ble det skapt 30.000 nye jobber, og selskapene betalte 41 milliarder kroner i skatt i utviklingsland.

Norge bidrar også til at land kan finansiere sin egen utvikling gjennom sterkere skattesystemer, antikorrupsjonsarbeid og bedre styresett. Initiativet Tax Inspectors Without Borders, støttet av Norge, har siden 2015 bidratt til om lag 2,4 milliarder dollar i økte skatteinntekter.

Dette er ikke tegn på en bistand uten resultater. Dette er resultater av det arbeidet som gjøres i dag.

Norsk bistand må forbedres

Selv om bistanden leverer resultater, må den også fornyes. Der er jeg enig med Toje. Vi må stille strengere krav til hva pengene brukes på, kutte unødvendige mellomledd, samle innsatsen tydeligere og samarbeide tettere med andre givere og partnerland.

Gjennom prosjekt Vendepunkt meisler vi ut en ny utviklingspolitikk tilpasset tiden vi nå lever i. Målet er å gjøre norsk bistand mer effektiv, mer konsentrert og mer treffsikker.

Men det er stor forskjell på å forbedre bistanden og å avskrive den. Det første er nødvendig. Det siste er uklokt. I en farligere verden blir ikke behovet for internasjonalt samarbeid mindre. God bistand er ikke naiv gavmildhet. Det er solidaritet, ansvarlighet og udelelig knyttet til resten av utenrikspolitikken.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.