Lavere sats, men høyere skatt?

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen. 

Forklaringen er enkel. Partiets uttalelser etter det seneste landsstyremøtet tyder på at de ønsker lavere skattesatser, men samtidig et betydelig bredere skattegrunnlag. Debatten handler derfor ikke lenger om hvor høy formuesskatten skal være, men om hva som skal beskattes, hvordan formuen skal verdsettes, og hvem som til slutt sitter igjen med regningen.

For sjømatnæringen er dette alt annet enn en teknisk øvelse. Det handler om investeringer, arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten.

Dette er ikke bare en skattedebatt. Det er en eierskapsdebatt.

Arbeiderpartiet ønsker at ulike formuesobjekter skal skattlegges likere. Det høres fornuftig ut. Problemet er at lik verdsettelse ikke nødvendigvis betyr rettferdig beskatning. En bolig, en bankkonto og en havbrukstillatelse er ikke det samme.

For privateide sjømatbedrifter representerer havbrukstillatelser arbeidsplasser, eksportinntekter og betydelige investeringer. Verdiene er bundet opp i produksjon, ikke i kontanter. Likevel er det nettopp disse verdiene som risikerer å få den største skatteskjerpelsen dersom dagens verdikorrigering basert på marginalkostnaden fjernes.

Les også i Finansavisen: Hyttemarkedet: – Vil ikke være til å kjenne igjen

I dag inngår akvakulturtillatelser med 25 prosent av omsetningsverdien i formuesskattegrunnlaget. Dersom dette avvikles, kan skattegrunnlaget for mange familieeide selskaper øke fire ganger. Da hjelper det lite at skattesatsen reduseres. Skatteregningen kan likevel bli større.

Dette er ikke bare en skattedebatt. Det er en eierskapsdebatt. Norske personlige eiere betaler formuesskatt. Utenlandske eiere gjør det ikke. Når beskatningen av næringskapital øker, rammer det derfor først og fremst norske eiere. Resultatet er at norsk kapital svekkes relativt til utenlandske investorer. Det er vanskelig å se hvordan dette skal styrke norsk eierskap.

Samtidig forventer myndighetene at næringen skal investere milliarder i bedre fiskevelferd, ny teknologi, reduserte utslipp og økt bearbeiding i Norge. Det er mål vi støtter. Men kapital kan ikke brukes to ganger. Når mer kapital må tas ut av bedriftene for å betale skatt, blir det mindre igjen til investeringer.

Les også i Finansavisen: Dobbeltbeskatningen må fjernes

Sjømatbedriftene ber ikke om særbehandling. Vi ber om konsekvensutredninger før beslutningene tas. Politikerne må kunne dokumentere hvordan et slikt forslag faktisk slår ut for havbruk, fiskeri, sjømatindustri og familieeide eksportbedrifter.

Før regjeringen legger frem sin skattemelding, bør den svare på tre spørsmål:

• Hvem får faktisk økt skatt?

• Hvem skal eie norsk sjømatnæring i fremtiden?

• Hvordan skal bedriftene finansiere investeringene som politikerne samtidig krever?

Hvis svarene uteblir, risikerer vi at et skattekutt på papiret blir en skatteøkning på norsk eierskap i praksis. Det vil hverken kysten, næringen eller Norge være tjent med.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.