Lavere inkassosats gir ikke billigere løsninger

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Forbrukerrådet argumenterer for at inkassosalærene bør ned, ikke opp. Det høres jo logisk ut.

Dessverre er det ikke slik det fungerer. Fakta er at lavere satser vil gå ut over de som sliter mest.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Forbrukerrådets forslag går utover de som sliter mest

I Norge er hovedoppgaven til inkasso å finne minnelige løsninger før sakene sendes til offentlig saksbehandling hos namsmannen. For inkassoselskapene innebærer dette å bruke tid og ressurser på dialog, rådgivning, betalingsavtaler og individuell tilpasning. De enkle sakene løses i stor grad digitalt gjennom enkel oppfølging. Men de mest alvorlige gjeldssakene krever betydelig tid og kompetanse – og det er disse som risikerer å bli nedprioritert dersom rammevilkårene ikke inflasjonsjusteres i takt med kostnadene ellers i samfunnet. 

Det er vanskelig å se hvordan Forbrukerrådet mener dette gir et bedre resultat for forbrukeren.

Forbrukerrådet hevder at «høye salærer bidrar til alvorlige konsekvenser for folk i økonomiske vansker». Det er en påstand som ikke stemmer med realiteten. Ifølge våre beregninger ligger inkassogebyrene i gjennomsnitt på rundt seks prosent av det totale kravet i en inkassosak. Disse midlene finansierer rådgivning fra kompetente inkassorådgivere med myndighet til å inngå frivillige nedbetalingsplaner, justere krav og bidra til at saker løses tidlig – før rentene bygger seg opp.

Dersom inkassosatsene reduseres ytterligere, slik Forbrukerrådet foreslår, vil skyldneren få et noe lavere gebyr. Samtidig svekkes kapasiteten til nettopp de tjenestene som gjør tidlige løsninger mulig. Konsekvensen er at flere saker går direkte til namsmyndighetene, hvor ventetiden allerede er opptil et år, samtidig som rentene løper. Konsekvensen er at de som virkelig sliter, vil få en enda større gjeldsbyrde. Det er vanskelig å se hvordan Forbrukerrådet mener dette gir et bedre resultat for forbrukeren. 

Les også på Altinget: Derfor må inkassosalærene ned – ikke opp

Selektivt faktagrunnlag

Forbrukerrådet påstår det er «superprofitt» i inkassobransjen. Dette bygger på selektive eksempler fra mindre nisjeaktører uten vesentlig markedsandel. Regulering av en hel bransje må ta utgangspunkt i hvordan det fungerer for majoriteten av markedet.

Forbrukerrådet har rett i at inkasso er en regulert tjeneste som skyldneren ikke selv har bestilt. Nettopp derfor er det staten, ikke bransjen, som fastsetter nivået på inkassosatsene – basert på kostnadsdekning for rådgivning og innkreving. Denne modellen har gitt Norge en uvanlig høy andel frivillige løsninger sammenliknet med våre naboland, og er en klar styrke.

Forbrukerrådet hevder også at høye gebyrer gjør det mer lønnsomt å sende saker til inkasso. Ingen selger foretrekker forsinket betaling fremfor betaling til avtalt tid. Eventuelle uheldige insentiver knyttet til returprovisjoner er bransjen selv enig i må avvikles og i tillegg har tatt initiativ til å avvikle. 

Finans Norge mener fortsatt at den som ikke har betalt, også skal dekke kostnadene ved innkrevingen.

Hvem skal betale?

Det mest oppsiktsvekkende i Forbrukerrådets argumentasjon er likevel hvem som skal betale. Deres løsning innebærer i praksis at kostnadene flyttes fra dem som ikke betaler, til selgere, skattebetalere og forbrukere som allerede gjør opp for seg – enten gjennom høyere priser eller økt offentlig inndriving. Det er vanskelig å se at løsningen er til forbrukernes beste.

Finans Norge mener fortsatt at den som ikke har betalt, også skal dekke kostnadene ved innkrevingen. Alternativet er færre tidlige løsninger, lengre køer hos namsmyndighetene og høyere samlet belastning for dem som allerede sliter.

Når målet er lavere gjeldsbelastning og bedre psykisk helse, er tidlig, frivillig løsning gjennom kompetente inkassoselskaper bedre enn lange ventetider, dyre rettsgebyrer og renter som løper av gårde. Derfor trenger inkassobransjen rammevilkår som gir mulighet til å bistå forbrukeren best mulig.

Lavere inkassosatser kan virke forlokkende på papiret – men i praksis vil det gi dyrere og mer belastende prosesser for dem som trenger hjelp mest. 

Les også på Altinget: Vant i Høyesterett – Kommunens hadde lov likevel

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.