Lær av Ukraina! 

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen. 

I Ukraina ble det knapt produsert droner før 2022. I dag finnes det mer enn 500 ukrainske selskaper som produserer millioner av droner. Ukraina er et av de mest fremoverlente landene i verden på dette området, og for første gang på lenge opplever landet nå fremgang på slagmarken.

I analysen av Ukrainas suksess er én konklusjon tydelig: evnen til å finansiere, utvikle og ta i bruk ny teknologi raskt. Altså innovasjon i praksis. Dette må også få betydning for Norge og hvordan vi skal styrke vår forsvarsevne. En viktig del av dette vil være å stimulere til en underskog av nye, private og innovative forsvarsleverandører.

Alle er milevis foran Norge.

Kontrasten er stor til vår hjemlige forsvarsdebatt. Et enstemmig storting vedtok Forsvarsløftet, eller langtidsplanen for Forsvaret, i 2024. Knappe to år etter kom regjeringen tilbake med en oppdatert plan og forslag om å bruke ytterligere 115 milliarder kroner frem mot 2036. I starten av juni ble den oppdaterte planen behandlet og enstemmig vedtatt i Stortinget.

Les også i Finansavisen: Norsk milliardærarving: – Jeg våknet til eksplosjoner

Hverken det opprinnelige Forsvarsløftet eller den oppdaterte planen tar imidlertid innovasjon særlig på alvor. Leser man dokumentene nøye, kommer det riktignok frem at regjeringen er klar over viktigheten av innovasjon, men utfordringen er at planen for å skape innovasjon i forsvarssektoren fremstår som uklar.

Regjeringen skriver i langtidsplanen at Norge bør ha et virkemiddelapparat som understøtter forsvarssektorens behov. Videre er samarbeidet mellom Innovasjon Norge og forsvarssektoren under utvikling for å etablere en vei inn til forsvarssektoren for det sivile næringslivet.

Men tallene viser at det fortsatt investeres lite i norsk forsvarsinnovasjon. Ser vi på tilgangen på venturekapital i Norge, altså fasen der gründerselskaper tar steget fra idé til industri, henger vi langt etter. Ifølge analyser i Nordic Defence Tech Report 2025 fra Danske Bank og Dealroom mottok norske forsvarsteknologiselskaper i fjor under én million dollar i venturekapital. Til sammenligning tiltrekker andre teknologisektorer seg milliardbeløp årlig.

Norge ligger også langt bak våre nordiske naboland. Finland fremstår som Nordens klare vinner med 410 millioner dollar i venturekapital, hele 85 prosent av all nordisk venturekapital på området. Danmark er nummer to med 56 millioner dollar. Sverige, som normalt troner øverst i slike statistikker, ender på 17 millioner dollar. Alle er milevis foran Norge.

Vi skal også huske at det tar lengre tid å etablere nye selskaper i forsvarsindustrien enn i andre næringer. Produksjon av avansert militært utstyr krever store investeringer i teknologi, produksjonslinjer og sikkerhetsinfrastruktur, ofte lenge før inntektene kommer. Samtidig er kontraktsløpene lange. Derfor haster det med tiltak som kan skape nye vekstselskaper innen forsvarsindustrien.

Vi skal ikke svartmale situasjonen. Det skjer også mye positivt. Dette gjelder ikke minst samarbeidet med Ukraina, hvor man har etablert et samarbeidsprogram for å utvikle innovativ forsvarsteknologi. Norge har gjennom dette programmet tilgang til ukrainske data fra fronten og testing av materiell, samtidig som vi blir et av de første landene i Europa som starter produksjon av avanserte ukrainske droner. Når produksjonen starter allerede til sommeren, kan dette gi viktige ringvirkninger og bidra til å styrke også norsk forsvarsinnovasjon.

Innovasjon er altså helt avgjørende for vår sikkerhet, og det er avgjørende å stimulere til gode og sterke vekstmiljøer innen forsvarssektoren. Skal vi lykkes med det, må det finnes private kapitalmiljøer som tør å satse på teknologiene. Det krever igjen politisk vilje, rammevilkår og incentiver som gjør det attraktivt å investere i norsk forsvarsinnovasjon.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.