Stemmer
La oss sprite opp reklamen igjen
Det norske forbudet mot alkoholreklame feirer 50 år i sommer. For oss reklamefolk var øl, vin og sprit noen av de morsomste produktene vi laget reklame for.

(Dette debattinnlegget ble først publisert av Finansavisen).
Det var en gang det var lov å reklamere for alle produkter det var lov å selge.
Det var en gang det var lov å reklamere for øl, vin og sprit... ja, til og med sigaretter.
Sommeren 1975 ble det forbudt. Det er 50 år siden.
For oss reklamefolk var øl, vin og sprit noen av de morsomste produktene vi laget reklame for.
Mitt første profesjonelle møte med ølreklamen var i Harlang og Toksvik reklamebyrå i København. Vi hadde Tuborg som kunde. Markedsavdelingen hadde en testbuss som kjørte rundt i byen og lot folk smake de forskjellige ølmerkene.
Etterpå ble de intervjuet om hva de syntes.
Ideen var veldig norsk. Vi vet jo alle hvor vanskelig det er å bli kvitt gjestene før flasken er tom
I Danmark var folk delt i to like store leire. De som drakk Carlsberg og de som drakk Tuborg. Begge var lojale til sitt ølmerke, og mente det smakte mye bedre enn konkurrentens. Fra våre blindtester visste vi at de fleste ikke kunne smake forskjell. Først da vi fortalte dem hvilket øl de hadde drukket, kom et langt og begeistret forsvar for sitt merke.
Høsten 1967 kom det et nytt konkurrerende øl på markedet. Det het Skol, og var brygget i Sverige. Vi sendte straks testbussen vår rundt i København.
Snart kunne vi rapportere til Tuborg at Skol hadde slått både dem og Carlsberg i smakstest. Danskene syntes Skol smakte best. Det tok Tuborg-folkene helt med ro. Skol ville ikke ha en sjanse mot de sterke danske merkevarene. De fikk rett. Skol måtte gi seg etter kort tid. Og jeg lærte at image er sterkere enn smak.
- Les også i Finansavisen: Helsedirektoratet straffeforfølger norsk serveringsbransje
I 1968 begynte jeg i Stein Schjærven reklamebyrå. Vi hadde Ballantine's whisky og Gordon's Gin som kunder.
Ballantine's var et lite merke den gangen, og hadde derfor et lite reklamebudsjett.
Etter en markedsundersøkelse, som viste at dyrere whiskymerker bare ble kjøpt til spesielle anledninger, bestemte vi oss for å lansere Ballantine's som den beste julegaven en far kunne ønske seg. Vi kjørte store annonser der bildet var en flaske Ballantine's.
Over sto headingen: «Bløt pakke». Teksten fortalte at far ønsket seg bare bløte pakker til jul, og at Ballantine's var noe av det bløteste du kunne gi ham.
En annen annonse viste fem flasker Ballantine's med merkelapper «til far fra mor», «til far fra Ola» osv., og i headingen sto det «Noen gaver kan ikke byttes. Heldigvis».
- Les også i Finansavisen: Truer Ballinciaga med millionbot
Kampanjene var en suksess, og Ballantine's ble på rekordtid Norges nest største merke (Johnny Walker var vanskelig å slå).
En annen kampanje jeg var med på gjorde vi for Gordon's Gin. Rundt om i norske byer hang det plakater som viste en tom flaske Gordon's Gin. Teksten over flasken var «Den første som forlater selskapet».
Ideen var veldig norsk. Vi vet jo alle hvor vanskelig det er å bli kvitt gjestene før flasken er tom.
Og nå forsvant Gordon's Gin enda raskere. Det var gøy med spritreklame.
I dag er selv ikke reklame for lettøl lovlig, hvis den har med bryggeriets navn.
Nei. La oss sprite opp reklamen igjen. Det var bedre før.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.