LESERINNLEGG

Kvinner i Iran og den tredje løsning

Kvinner er drivkraften for endring i Iran – fordi de rammes hardest av diskrimineringen. Norge bør anerkjenne det iranske folkets rett til selvforsvar og støtte den demokratiske motstandsbevegelsen.

Demonstranter demonstrerer mot Irans regime utenfor FNs hovedkvarter i New York, september 2024.
Publisert Sist oppdatert

Ifølge internasjonale kvinneorganisasjoner er Iran ett av de verste landene i verden for kvinner. Titusener iranske kvinner har blitt torturert og henrettet, fordi de deltok i kampen for demokrati og likestilling. Blant dem var også jenter helt ned i 13-årsalderen. Flertallet av dem tilhørte Irans viktigste motstandsbevegelse, Det nasjonale motstandsrådet i Iran (NCRI).

Norge og det internasjonale samfunnet bør anerkjenne det iranske folkets rett til selvforsvar og støtte den demokratiske motstandsbevegelsen

Under det islamske regimet har menn all makt i familien, og kvinner har ikke engang lov til å forlate hjemmet uten mannens tillatelse. Ekteskapsalderen for jenter er senket fra 18 til 13 år, og menn har i praksis enerett på både skilsmisse og foreldrerett.

Situasjonen har ikke blitt bedre under den såkalte reformvennlige presidenten Pezeshkian. Flere tiår med dialog med det religiøs fascistiske regimet i Iran har ikke ført til reelle reformer. Reform i dagens Iran er kun en illusjon. Iranske kvinner kjemper ikke for endringer innenfor dette regimet, men for en sekulær, demokratisk republikk. Derfor står kvinner i front både i gateprotester og i den organiserte motstanden.

Kvinner er drivkraften for endring i Iran – fordi de rammes hardest av diskrimineringen. De utgjør flertallet i NCRI, som også ledes av en kvinne, Maryam Rajavi. Hovedorganisasjonen, Folkets Mojahedin, styres av et råd bestående av tusen kvinner.

Maryam Rajavi, president i National Council of Resistance of Iran (NCRI).

Maryam Rajavi lanserte for 21 år siden det hun kalte «den tredje løsning» i en tale til Europaparlamentet. I stedet for krig eller blidgjøring overfor presteregimet, foreslo hun en demokratisk endring ledet av det iranske folket og dets organiserte motstand. Hun advarte samtidig om at fortsatt ettergivenhet fra Vesten ville føre til krig – slik vi nå ser utspille seg.

Den tredje løsning innebærer å svarteliste Revolusjonsgarden og støtte det iranske folkets kamp for frihet. Over 4000 parlamentarikere, 130 statsledere og 80 nobelprisvinnere har støttet Rajavis «tipunktsplan» for en demokratisk republikk med full likestilling.

Norge og det internasjonale samfunnet bør anerkjenne det iranske folkets rett til selvforsvar og støtte den demokratiske motstandsbevegelsen – som arbeider for en framtid uten dødsstraff og atomvåpen, og med like rettigheter for kvinner.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.