KRONIKK

Kvinnehelse ofres for å dekke sykehusunderskudd

Å rasere landets fremste akademiske jordmormiljø for å dekke inn kortsiktige sykehusunderskudd er et åpenbart løftebrudd overfor norske gravide.

Hverken statsråd Jan Christian Vestre eller helseforetaket svarer på de mest kritiske realitetene, skriver innleggsforfatterne.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Retoriske festtaler redder ikke fosterdiagnostikken. Både Helse Midt-Norge (HMN) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) tyr til velkjent avbyråkratiseringsretorikk i sine tilsvar, men å flytte en forskningsbasert universitetsutdanning inn i sykehusenes lukkede kursrom, er en reell devaluering. 

Hverken statsråd Jan Christian Vestre eller helseforetaket svarer på de mest kritiske realitetene. Deres argumentasjon faller på stengrunn av seks årsaker:

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

  • Uforståelig kvalitetstap: Utdanningen ved NTNU er en ettårig fulltids universitetsutdanning på 60 studiepoeng, utviklet over flere tiår. Den krever tett oppfølging, obligatoriske arbeidskrav og eksamen. Hvordan denne kvaliteten skal opprettholdes i et sykehusinternt kurs, er uforståelig.
  • Fagmiljøet raderes ut nå: HMN hevder de vil «bygge videre på fagmiljøet». Dette er ren retorikk. Virkeligheten er at fire nøkkelpersoner – selve grunnmuren i utdanningen – allerede har fått oppsigelse. Når HMN raserer arbeidsplassene, forsvinner ekspertisen. Det finnes ikke noe fagmiljø ved NTNU å overta i 2027.
  • Fagmiljøet kjenner seg ikke igjen: Både HMN og HOD påstår det har vært «tett dialog» med universitetet. Dette stemmer ikke. NTNU-miljøet har tvert imot etterlyst dialog. Mangelen på kontakt gjør at man må undres over hvilket grunnlag beslutningene faktisk bygger på.
  • Alvorlig kunnskapsmangel: Myndighetene omtaler tilbudet konsekvent som en utdanning i tidligultralyd. Dette beror på en ren misforståelse. Utdanningen omfatter ultralyd gjennom hele svangerskapet, og har siden 1998 hatt hovedfokus på andre og tredje trimester. Tidlig ultralyd kom først i 2021.
  • Urealistisk tidslinje: Det hevdes at et nytt tilbud skal være på plass innen vinteren 2027. Det er naivt å tro at et travelt fostermedisinsk miljø ved St. Olavs hospital kan bygge opp en ny utdanning på få måneder. HMN kan ikke ta for gitt at NTNUs fagfolk vil undervise i et opplæringsløp de faglig sanksjonerer.
  • Sløsing med studieplasser: Helseregionene hevder målet er å gi «flere» et tilbud. Flere i forhold til hva? Før HMN kuttet finansieringen, hadde utdanningen totalt 32 studieplasser (20 basale og 12 påbyggingsplasser). Det er HMN selv som har tvunget antallet ned til totalt 12 plasser.

Les også på Altinget: Departementet svarer: Ultralydutdanningen sikres for fremtiden

Universitetet kan ikke erstattes

Gjennom alle år har det vært et unikt samarbeid mellom det akademiske miljøet ved NTNU og det kliniske miljøet ved Senter for fostermedisin. At alt nå skal over i et rent klinisk miljø, kan aldri erstatte den pedagogiske kompetansen et universitet utøver. 

Det hjelper lite at St. Olavs hospital har flinke fagfolk når sykehuset står i en dyp økonomisk krise etter Helseplattformen. Et sykehus som er rigget for pasientbehandling – ikke for å drive nasjonal utdanningspolitikk. 

Dette handler til syvende og sist om politisk vilje, brutte løfter og et svik mot kvinnehelsen. Regjeringen har overhalt kvinnehelsefeltet med fagre ord og høytidelige utredninger, men når hverdagen kommer, tillater de at helsebyråkrater salderer bort selve grunnmuren i fosterdiagnostikken. 

Å rasere landets fremste akademiske jordmormiljø for å dekke inn kortsiktige sykehusunderskudd er et åpenbart løftebrudd overfor norske gravide. Kvinnehelse krever nasjonal standardisering og reell finansiering – ikke interne sykehuskurs og tomme festtaler. 

Les også på Altinget: Ber sykehusene planlegge for inntil 7000 krigsskadde – uten økte budsjetter

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.