Kriminelle elsker at vi jobber i siloer

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen. 

I trusselvurderingen for 2026 slo Økokrim fast, som Finansavisen har omtalt, at kriminelle nettverk bygger seg inn i den lovlige økonomien gjennom vanlige norske aksjeselskaper. Ifølge Europol, som Økokrim viser til, bruker 86 prosent av de mest truende nettverkene i EU lovlige selskapsstrukturer.

Økokrim trekker spesielt frem taxinæringen. Vi koblet derfor de 13.499 drosjeløyvene i Norge mot Brønnøysundregistrene. Strise lever av slike analyser for finansbransjen, og jeg har en kommersiell interesse i dette.

I flere taxigrupper står de samme få personene bak både taxiselskaper og selskaper som selger eller leier ut biler. Noen grupper har også bemanningsselskaper, eiendomsselskaper og selskaper registrert som taxiselskaper uten løyve. I løyveregisteret ser de ut som uavhengige taxiselskaper. Sammenhengen synes først når man ser hvem som står bak.

Les også i Finansavisen: Kriminalitet registrert som AS

Totalt fant vi 46 personer som sitter både i taxiselskaper og i selskaper innen bilhandel, bilutleie, verksted eller finansiering. Tolv bemanningsselskaper ledes av personer som også sitter i taxiselskaper. Noen få regnskapsbyråer går igjen i taxigrupper som ellers ikke har koblinger seg imellom.

Dette er selskapstypene Økokrim beskriver. Egne bilselskaper kan gjøre det lettere å misbruke kreditt ved bilkjøp, bemanningsselskaper kan skjule hvem som gjør arbeidet, og eiendom er en kjent vei for hvitvasking. Økokrim advarer også mot regnskapsførere som blir en felles ressurs for flere nettverk.

Les også i Finansavisen: Taxisjåfør anmeldt etter krav på 22.000 kroner

Å eie mange selskaper er lovlig, og de fleste har gode grunner til det. Jeg påstår ikke at disse selskapene har gjort noe galt. Registrene viser hvordan selskapene henger sammen, men ikke hva som skjer i dem. Det krever opplysninger som bare kontrolletatene har.

Banken ser kontoen, regnskapsføreren ser regnskapet, og løyvemyndigheten ser søknaden. Ifølge Økokrim har etatene begrenset adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger, selv når de mistenker at samme aktør går igjen i flere saker.

Dette bør vi gjøre:

• Regjeringen bør gi noen ansvar for det samlede risikobildet på tvers av sektorer. I dag har ingen det, ifølge Økokrim.

• Bankene og regnskapsførerne må bruke dataene som allerede finnes, til å se hvem kundene henger sammen med.

• Offentlig og privat sektor må finne trygge måter å dele innsikt på innenfor personvern og taushetsplikt.

(Strise er et norsk teknologiselskap som har utviklet en AI-drevet plattform for digital kriminalitetsbekjempelse. Red.)

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.