Kriminalitet registrert som AS

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Økokrims trusselvurdering for 2026 bør leses som en konkurranseadvarsel, ikke bare som en politinyhet. Kriminelle nettverk har etablert seg i lovlige virksomheter. De vinner anbud, sender fakturaer som ser riktige ut og flytter seg dit kontrollen er svakest.

Det rammer bedriften som betaler lønn, skatt og arbeidsgiveravgift. Konkurrenten kan bruke svart arbeid, fiktive fakturaer, offentlige ytelser eller penger fra narkotika og bedrageri. Da blir laveste pris et konkurransevåpen for den som bryter reglene.

Virksomheten kan fortsette under nytt navn, med en ny stråperson og i neste kommune.

Nettverkene skjuler hvem som eier og utfører arbeidet gjennom stråpersoner, underleverandører, konkurser og manipulerte registre. Europol anslår at 86 prosent av de mest truende kriminelle nettverkene i EU misbruker legale selskapsstrukturer.

Bakmennene er ikke lenger bare en gjeng. De kan ha et organisasjonsnummer.

For eieren er faresignalene ofte kjedelige: gjentatte konkurser i samme miljø, hyppige rolleendringer, en underleverandørkjede ingen har oversikt over, uvanlig lave priser og motvilje mot innsyn.

Et organisasjonsnummer er ingen vandelsattest.

Les også i Finansavisen: Taxisjåfør anmeldt etter krav på 22.000 kroner

Regningen havner også hos kommunen. Den kjøper bygg, transport, renhold, helse, omsorg og barnevern. Økokrim beskriver hvordan kriminelle aktører kan vinne slike anbud og kanalisere fellesskapets penger inn i en kriminell økonomi.

I barnevernet har politiet informasjon om koblinger mellom bemannings- og eiendomsselskaper og personer knyttet til vold, narkotika og kriminelle nettverk. I drosjenæringen brukes enkelte foretak til narkotikadistribusjon og hvitvasking gjennom tilsynelatende lovlig drift.

Dette er ikke bare et storbyfenomen. Små kommuner forvalter havner, fiskerettigheter, turistområder og kritisk infrastruktur. Korte avstander kan gjøre det vanskeligere å spørre hvem som reelt står bak. Skjult eierskap i fiskeri og organisert økonomisk kriminalitet i deler av reiselivet omtales i den samme vurderingen.

En liten kommune er ikke et lite mål.

Les også i Finansavisen: Gråmarkedsaktør ble svindlet: Saksøker staten for millioner

«Anmeld alt» løser ikke problemet alene. Politiet har begrenset kapasitet. Økokrim beskriver nettverk som tilpasser seg raskt, og som kan erstattes når andre blir slått ut. Fragmentert forvaltning og svak informasjonsdeling gjør det lett å sende avviket videre. Virksomheten kan fortsette under nytt navn, med en ny stråperson og i neste kommune.

Kravet kan derfor ikke rettes mot politiet alene. Kommuner og offentlige oppdragsgivere må kontrollere reelt eierskap, nøkkelpersoner og underleverandørkjeder før kontrakter inngås innen bygg, renhold, helse, omsorg og barnevern.

Ikke etter anmeldelsen.

Pris og skatteattest er ikke tilstrekkelig kontroll. Private innkjøpere som taper anbud til en konkurskarusell, har samme grunn til å bryte kjeden før pengene er utbetalt.

Økokrim har vist hvordan kriminelle slipper inn gjennom lovlige virksomheter og kontrakter. Nå må den som signerer, vite hvem som faktisk får pengene og tilgangen.

Tillit uten kontroll er naivitet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.