Krig i verden, men fred i markedene

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen).

Mediebildet har den siste tiden vært preget av overskrifter knyttet til økt konfliktnivå i verden og kriger med og uten våpen. Finansmarkedene ser ut til å ta det hele med et skuldertrekk, og man får mindre betalt for risiko i en situasjon der man kanskje burde forventet mer.

Krigen mellom Russland og Ukraina, konfliktene i Midtøsten samt USAs involvering i nevnte konflikter har skapt økt risiko for en storkrig. Amerikanske toller som besluttes, pauses og tidvis trekkes tilbake, har bidratt ytterligere til å skape usikkerhet om fremtidig økonomisk aktivitet og handel.

Investorene ser imidlertid ut til å ta det hele med knusende ro. VIX-indeksen, ofte kalt «fryktindeksen», måler forventet 30-dagers volatilitet i det amerikanske aksjemarkedet basert på opsjonspriser på S&P 500. I dag ligger denne indeksen noe under snittet på cirka 20 prosent siden indeksen ble etablert tidlig på 1990-tallet. S&P 500 er for tiden på «all-time high». Det er dermed lite som tilsier at aksjeinvestorenes risikoappetitt har avtatt vesentlig.

I kredittmarkedene kan man heller ikke observere særlig bekymring blant investorene. ITRX Crossover-indeksen måler markedets prising av kredittrisiko i det europeiske høyrentemarkedet, avledet fra prisingen av credit default swaps. Denne indeksen ligger i dag rett i underkant av 300 basispunkter. Gjennomsnittet de siste 15 årene er 355 basispunkter. Det er dermed ikke tegn til at europeiske kredittinvestorer er fryktelig bekymret.

I det nordiske høyrentemarkedet er det heller ikke særlig frykt å spore. Kredittrisikopremien for DNBs nordiske høyrenteindeks, en bredt sammensatt indeks av papirer innen dette segmentet, er per i dag på cirka 480 basispunkter, som er om lag 100 basispunkter under gjennomsnittet for de seneste ti årene.

Hva skyldes det at risikoen reflektert i markedsprisene divergerer såpass fra den risikoen man skulle anta at forelå basert på siste tids økte geopolitiske spenninger? En mulig forklaring er høy tilgjengelig likviditet, som skaper et press på etterspørselssiden knyttet til investeringer. Innen det nordiske høyrentemarkedet er dette trolig en vesentlig del av forklaringen på reduserte kredittrisikopremier.

Økt pengemarkedsrente over de seneste årene har medført en økt interesse for høyrentemarkedet generelt sammenlignet med andre investeringsklasser. Det nordiske høyrentemarkedet har de seneste årene i økende grad tiltrukket seg utenlandske investorer, som følge av at kredittrisikopremien man får innen nordisk høyrente relativt til global høyrente, er blitt ansett som attraktiv. Det har vært rekordhøy emisjonsaktivitet innen nordisk høyrente det siste halvannet året, men veksten i etterspørsel har vært enda større. Resultatet blir dermed fallende kredittrisikopremier.

En annen mulig forklaring er at det er lenge siden vi har opplevd en vesentlig og langvarig resesjon. Få av dagens investorer har erfart en skikkelig krise. Vi er blitt vant med at ting løser seg, og at myndighetene griper inn med støttepakker og lignende ved behov. 

I en verden med økt risiko for krig, og der mer midler må prioriteres mot forsvar, er det ikke sikkert myndighetene vil ha samme evne til å bistå ved fremtidige kriser. 

Som Bill Gates en gang sa, og som kanskje er treffende for dagens marked: «Suksess er en dårlig læremester. Det lurer smarte mennesker til å tro at de ikke kan tape».

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.