Krafthandel er en fiasko

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Da det interne markedet for krafthandel ble implementert, hadde det fire overordnede politiske målsetninger:

• Energisikkerhet

• Rimelig kraft

• Bærekraft

• Handel over grensene

20 år senere er resultatene de stikk motsatte. Draghi-rapporten viser til tapt konkurranseevne: EØS-området har to til tre ganger dyrere energi enn USA og Kina. 20 år med fornybarutbygginger har ikke gitt stort annet et kronisk behov for subsidier. EU subsidierer fornybar energi med 80–90 milliarder euro i året, mens kjernekraft får 4–5 milliarder euro.

Strategisk sett er EØS blitt for energifattig til de nye digitale industriene, og energien er for dyr for de tradisjonelle industriene.

Krafthandelssystemet har med andre ord ikke gitt riktige økonomiske signaler om hvilken energikildemiks som tilfredsstiller målene. Krafthandelen er en fiasko med hensyn til de tre første målene. Det er kun handelen med kraft over grensene som fungerer.

De feilslåtte økonomiske signalene har drevet frem et kraftsystem som er så komplekst at det er vanskelig og dyrt å styre. Ekspertpanelet til Entso-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity) skriver rett ut om blackouten i Spania og Portugal at «the increasing penetration of variable renewable and distributed generation, further market integration, broader electrification, and evolving environmental and geopolitical risks place the European electricity system under increasingly challenging operational conditions, requiring higher levels of resilience».

Les også i Finansavisen: Norsk Kjernekraft gir gass: – Passer dårlig med måten Trond Mohn driver business

Kostnaden har EU estimert til 2000–2300 milliarder euro (et oljefond). Videre investeringer for å nå klimamålene kommer på toppen. Den tyske banken KfW har nylig estimert investeringskostnadene til 6000 milliarder euro for Tyskland.

Kraften er også blitt blant verdens dyreste. Statistisk analyse av både Irland (landet med høyest andel av vindkraft i verden) og alle OECD-land, Kina, Brasil og Sør-Afrika på tvers, viser at med økende andel sol- og vindkraft, stiger kostnadene ubønnhørlig. Reduksjon i klimagassutslippene er globalt så små at det vil ta nesten 200 år å nå en forenklet versjon av klimamålene.

Strategisk sett er EØS blitt for energifattig til de nye digitale industriene, og energien er for dyr for de tradisjonelle industriene. Hva skal vi da bygge videre på? Avindustrialiseringen er i full gang. EØS faller akterut innen forskning og utvikling, innovasjon og verdiskaping. Mens USA forventes å investere 700 milliarder dollar i datasentre og AI i 2026 alene, bruker EØS området kun 26 milliarder euro.

Det eneste som skiller Norge fra slike problemer er olje- og gassinntektene – en stund til. Det er på tide med en revisjon av krafthandelssystemet i EØS-området slik at de økonomiske signalene fra systemet driver frem riktig kraftmiks.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.