Kraftdebatt på villspor

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

I en tid med både natur- og klimakrise virker det opplagt at hensynet til klimaet og ikke minst naturen må sette rammene for kraftdebatten. Det er derfor fortvilende at både politikere og representanter for næringslivet stadig gjentar en fortelling om at Norge har enorm og akutt mangel på kraft, og at vi derfor må bygge ut veldig mye mer fornybar kraft veldig fort, på bekostning av naturen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Kraftkrise-lobbyistene tar feil, overdriver situasjonen dramatisk og bygger på urealistiske anslag for framtidig kraftforbruk. 

Les også på Altinget: Plutselig ble klimamålene gjenstand for «opphetet debatt» på Eu-toppmøtet: – Det grønne skiftet er vanskelig 

Må naturen vike?

I Politisk kvarter og Dagsnytt 18 torsdag 12. juni påsto Svein Tore Holsether i Yara at Norge har en kraftutfordring av historiske dimensjoner. Kraftlobby-kameratene Harald Solberg i Norsk Industri og energiminister Terje Aasland (Ap) var ikke uenige. Men Aasland bedyret at mer utbygging av kraft kommer. Mer vannkraftutbygging kommer! Samtidig hyllet han både kraftlinjer og vindindustriområder som perler i norsk natur. 

Hvor ble det av hensynet til de som lever i naturen? 

Hvor ble det av hensynet til de som lever i naturen? Fra Høyre hører vi også krav om mer vannkraft, hvor Erna Solberg lar seg siteres på at «naturen må vike». Samtidig har de sammen med Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet åpnet for konsesjonsbehandling i verna vassdrag.

Mange av ønskene om bruk av mye mer kraft har seilt under «det grønne skiftet»- og bærekraft-flaggene. Men storskala og kraftkrevende hydrogenproduksjon, batterifabrikker og data- og kryptosentre, gjerne med statlige subsidier, har ikke nødvendigvis noe med klimatiltak eller reelle utslippskutt å gjøre. Kraftmarkedsanalysene til NVE er mer nøkterne. Den siste analysen viser et fortsatt betydelig kraftoverskudd i 2030.

Vi må prioritere

Den raskeste, rimeligste og minst konfliktfylte måten å øke krafttilgangen på, er uten tvil energisparing og energieffektivisering. Men målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030 vil ikke bli nådd. Dette samme gjelder målene om 8 TWh mer solkraft og mer biogass innen 2030. Virkemidlene er sørgelig nok ikke på plass. Varme må erstatte mye av strømforbruket til oppvarming. Det er dette kraftlobbyistene bør fokusere på, ikke luftslott og verna vassdrag. 

Det er fullt mulig å nå klimamålene uten kraftutbygging som går ut over sårbar natur.

Til sammen vil oppgradering av eksisterende vannkraft, solkraft på tak og vindkraft på allerede nedbygde arealer, sammen med energieffektiviseringen som Stortinget allerede har krevd, gi tilstrekkelig tilgang på kraft til å kunne erstatte den fossile energien vi bruker her til lands.

Norge er av de landene i verden som bruker mest strøm per innbygger. Vi er velsignet med enestående natur. Det kraftdebatten bør dreie seg om, er hvor mye kraft vi trenger i et lavenergisamfunn, hvordan vi kan frigjøre kraft fra andre formål, og hvordan en framtidig ny norsk kraftproduksjon kan unngå å ramme sårbar natur. Men dette krever også at vi som samfunn prioriterer hva vi skal bruke de knappe kraftressursene våre til.

Det er fullt mulig å nå klimamålene uten kraftutbygging som går ut over sårbar natur. 

Les også på Altinget: Seks forskjeller på MDG og SVs klimapolitikk

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.