Konspiratoriske fantasier fra Norsk Kjernekraft

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Håvard Kristiansen, operasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft, har merket seg at forskningssenteret NTRANS gjennomførte et webinar om kjernekraft, som vi (hold deg fast!), oppsummerte på LinkedIn. Dette falt direktøren så tungt for hjertet at han publiserte en kronikk i Finansavisen. Kronikken er full av feil og grove insinuasjoner. Det fortjener noen merknader.

Kristiansen ramser opp noen partnere fra energibransjen og lar det henge i lufta at vind og vannkraft styrer vår agenda.

Bakgrunnen er et av de snart hundre lunsjwebinarene NTRANS har arrangert de siste årene. Annenhver onsdag møtes vi med uformell tone til en invitert presentasjon. Vi viser frem pågående arbeid fra forskere i senteret, samfunnsaktører, masterstudenter, stipendiater og gjester utenfra. Tidligere i år har vi blant mye annet hatt faglig politisk debatt om Norgespris, en diskusjon om energiomstilling i havner og et teknologikritisk innlegg om nedvekst og nøysomhet.

Les også i Finansavisen: Statkraft tjener rått – husholdningene tar regningen

Utbygging av vind- og solkraft øker ustabiliteten i kraftnettet. Statkraft og andre vannkraftselskaper tjener rått på dette, mens husholdningene får regningen i form av økt nettleie.

Nå kom et webinar om kjernekraft, som ikke er første gang. Vi har tidligere hatt innlegg fra profiler i kjernekraftmiljøet. Webinarene leverer altså ikke et omforent NTRANS-budskap. Vi er et bredt og tverrfaglig forskningssenter, og de som deltar vet at møtene preges av friske meningsbrytninger. Slik må det være. Ulike fag speiler ulike interesser, metoder, analyser og spørsmål.

Denne onsdagen fikk vi en presentasjon som bygger på et internt initiativ ved Institutt for energiteknikk (IFE). Dette arbeidet ved IFE er ikke finansiert av NTRANS. Forskerne bak analysen opplyste dette til direktøren på e-post før han skrev sin kronikk. Han valgte likevel å publisere noe han måtte vite var galt. NTRANS har ikke publisert noen rapport om arbeidet, slik kronikken hevder.

Les også i Finansavisen: Vi må velge de rimeligste kraftkildene

Innholdet i deres presentasjon var en modellbasert analyse, som ser på kjernekraftens mulige rolle i et fremtidig energisystem. Det ligger i sakens natur at forutsetningene for en slik analyse er usikre: ingen kjenner den reelle prisutviklingen de neste 20 årene, hverken for elektrisitet eller kostnadene for å bygge ut små modulære kjernekraftverk. I dette tilfellet har analysene skapt debatt. Både kjernekraftentusiaster og mer etablerte energiaktører har funnet elementer i analysene som de liker og som de ikke liker. Fra mitt perspektiv er dette et tegn på at forskerne gjør jobben sin, ikke at de er i lomma på særinteresser.

Sammen med feilene reiser Kristiansen en diskusjon om akademisk frihet og forskningsfinansiering. NTRANS er et av mange forskningssentre for miljøvennlig energi. Sentrene har en tredelt finansieringsmodell. Forskningsrådet står for brorparten av finansieringen. For NTRANS utgjør dette 18 millioner kroner i 2025. Forskningsinstitusjonene bidrar med om lag 19 millioner i 2025. I tillegg kommer bidrag fra samfunnsaktører på cirka 4 millioner i 2025 samt arbeidstimer. Hva betyr dette for forskningsfriheten?

Kristiansen ramser opp noen partnere fra energibransjen og lar det henge i lufta at vind og vannkraft styrer vår agenda. Han overser at partnerkretsen også omfatter kommuner, fylkeskommuner, direktorater med ulike interesser, virkemiddelapparat og organisasjoner fra sivilsamfunnet. Slik speiler NTRANS samfunnet og interessemotsetningene i og rundt energiomstillingen. Gjennom flerfaglighet tilbyr en motvekt til det ensidige teknologi- og økonomifokuset som preger mye av den norske energiomstillingsdebatten. Ved samfunnsvitenskapelig, økonomisk, teknologisk og klimaorientert forskning leverer senterets forskere analyser om medvirkning, innovasjon og hurtig omstilling, markedsdesign og fremtidsbilder. Noen ganger er resultatet ramsalt kritikk av energibransjen. Andre ganger tangerer analysene deres verdensbilde.

Les også i Finansavisen: Tek-gigantene ser mot kjernekraft

Datasentre som driver med skytjenester og kunstig intelligens kan øke det globale elektrisitetsbehovet med 75 prosent innen 2050. 

Summen er en arena for reell meningsutveksling, med forskning og kunnskapsutvikling i sentrum. Tiden er preget av polarisering og konspirasjonstanker. Mangel på dialog gjør at mange tolker hverandre i verste mening. Vi trenger mer åpen diskusjon, ikke mindre.

Energibransjen må være i samme rom som miljøinteresser og tåle å bli utfordret av forskere som er kritiske til deres strategier. Forskere har godt av å diskutere med energibransjen, ikke peke uforpliktende fra elfenbenstårnet. Økonomer, innovasjonsforskere, teknologer og sosiologer har godt av å krangle litt. Gjennom kunnskapsbasert meningsbrytning kan vi nærme oss de kompromissene som må til for å lykkes med energiomstillingen, til beste for hele samfunnet.

Norsk Kjernekraft er velkommen til å bidra i disse diskusjonene. Det er mer fruktbart å snakke sammen enn å rope konspirasjon.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.