Kongehusene i Norge, Sverige og Danmark har fått en ny politisk relevans

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Kong Haakon vil trenge støtte hvis han skal lykkes med å gjenopprette tilliten til seg selv, sin nære familie og den norske kongefamilien, som vi vet har blitt rammet av en tsunami av skandaler – utløst av kongefamilien selv.

Statsminister Jonas Gahr Støre var tydelig klar over dette da han talte til sine landsmenn forrige fredag, på dagen da kong Harald hadde sovnet tidlig om morgenen og da hans sønn Haakon ble den nye monarken.

I sin tale til nasjonen, på en påfølgende pressekonferanse og senere igjen i et intervju på slottsplassen, understreket Jonas Gahr Støre at kong Haakon er sjeldent godt forberedt på sitt nye oppdrag. Han understreket at Haakon som kronprins har løst en rekke viktige oppgaver både hjemme og i utlandet, og at det er viktig at den nye kongen møtes med støtte og tillit.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Disse ordene – «støtte og tillit» – var åpenbart nøye forberedt. De ble gjentatt av statsministeren, og man trenger ikke være et politisk geni for å anta at Jonas Gahr Støre appellerte til nordmennene om å støtte sin nye konge og gi ham muligheten til å gjenopprette tilliten til kongefamilien.

Fordi tilliten er blitt alvorlig utfordret. 

Kong Haakons stesønn, Marius Borg Høiby, har fått en dom – som han riktignok har anket – for å ha begått alvorlige overgrep og voldtekter mot flere unge kvinner. Og kongens kone, dronning Mette-Marit, hadde en pinlig relasjon til den avdøde amerikanske finansmannen og seksualforbryteren Jeffrey Epstein i flere år, selv etter at det kom frem at amerikaneren var dømt for overgrep. 

Likevel var ikke Norges statsminister alene om å støtte kongefamilien.

I Danmark ga statsminister Mette Frederiksen en varm og respektfull hilsen hvor hun roste kong Haralds innsats for Norge og Norden, og hun uttrykte at hennes tanker var hos den norske kongefamilien og folket. 

Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen roste også kong Harald og uttrykte at hans tanker var hos dronning Sonja, kong Haakon og den norske kongefamilien. I et intervju gjorde han det klart at han har store forventninger til kong Haakon.

Sveriges statsminister, Ulf Kristersson, uttrykte også sin sorg over kong Haralds død og sendte tanker til kongefamilien og det norske folket. «Kong Harald var en samlende kraft i Norden,» sa Ulf Kristersson.

Det er verdt å legge merke til reaksjonene. Selv om de ved første øyekast kan virke som åpenbare og forventede kondolanser, er de et vitnesbyrd om at kongehusene i Norge, Sverige og Danmark har fått en ny politisk betydning.

For å si det rett ut, er det neppe slik at sosialdemokratene Jonas Gahr Støre og Mette Frederiksen i prinsippet støtter arvede privilegier og mener det er en god idé at én enkelt familie favoriseres i så høy grad – slik monarkiet per definisjon antyder.

Arvede privilegier vekker vel neppe særlig entusiasme hos en liberal person som Løkke heller.

Derfor kan det være vanskelig å forstå hvorfor toppolitikere omfavner den norske kongefamilien så varmt og generelt støtter kongefamiliene så tydelig.

Når man graver dypere, finnes det en forklaring:

Når regjeringssjefer som Jonas Gahr Støre, Mette Frederiksen og Ulf Kristersson løfter blikket og ser ut over verden, ser de politiske landskap som brutalt veltes om både i USA og i et stort antall europeiske land. Gamle partier blir utslettet, nye protestbevegelser dukker opp, og i mange land erstattes viljen til kompromiss av konfrontasjon. 

Utviklingen aksellereres av fremveksten av teknologigiganter og den eksplosive spredningen av sosiale medier, som stadig undergraver den demokratiske samtalen og i stedet stimulerer polarisering.

Samtidig er det trusselen fra Russland, som har endret hele sikkerhetspolitikken med sin blodige aggresjonskrig mot Ukraina.

I en så turbulent tid er det behov for sikkerhet, kontinuitet og fellesskap. Og det er nettopp her kongehusene får ny relevans for toppolitikere. De kan enkelt se at når kongehusene fungerer, kan de ikke bare bidra til å styrke nasjonal samhørighet. De kan også bidra til å bygge økt samhørighet på tvers av nasjonale grenser.

Skandinavisk og nordisk enhet er dermed ikke lenger en sak forbeholdt en liten gruppe spesielt engasjerte folkevalgte. Tvert imot er det et hett tema som opptar regjeringssjefer, utenriksministre, forsvarsministre og mange partiledere i Norge, Danmark og Sverige, hvor de arbeider for å styrke og koordinere forsvaret mot Putins Russland. 

Ingen vet ennå hvor sterk kong Haakon vil bli som samlingspunkt, og det er heller ikke mulig å si hvor markant den svenske kronprinsesse Victoria vil bli som regent – eller hvordan kong Frederik vil utvikle sin rolle i fremtiden.

Men poenget er at mange er klare for å gi dem sin støtte, og dette gjelder både befolkningen og den politiske verden. Flere politiske ledere har rett og slett fått et klarere syn på at kongehusene kan bidra til å støtte nasjonal samhørighet, akkurat som de ser at den nye generasjonen kongelige kan bidra til å personifisere økt skandinavisk samhandling midt i en urolig verden. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.