Klimamålet som forsvant

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

For at næringslivet skal kunne planlegge sine utslippskutt i årene som kommer, må vi vite hvor de nasjonale ambisjonene ligger. Hvor mye skal vi kutte hjemme, og hvor mye skal vi «kjøpe oss fri» med klimakvoter fra utlandet?

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Vi i næringslivet hadde ventet spent på hvor ambisiøs regjeringen ville være, da de la fram sitt forslag til nytt klimamål for Norge. Vi var spesielt opptatte av hvor stor andel av kuttene som skulle tas her i Norge, men det kom ikke et nasjonalt delmål for klimakutt.

I dagens urolige verden, er forutsigbarhet for næringslivet viktigere enn noen gang. Mens tollbarrierer, børsuro og handelskrig preger nyhetsbildet, er samtidig norske virksomheter i full gang med å omstille seg til et lavutslippssamfunn.

Årsaken til at vi er opptatte av et nasjonalt klimamål, er at det vil bidra til en raskere omstilling av norsk næringsliv. Det vil bygge opp kompetanse, infrastruktur og teknologi i Norge som vil gjøre oss konkurransedyktige i den globale økonomien.

Det å droppe et nasjonalt mål vil bidra til at vi blir hengende etter i den internasjonale konkurransen, og resultatet er at Norge taper konkurransekraft.

Vi trenger et nasjonalt mål

2024 var det varmeste året som vi mennesker noen gang har målt, og ekstremvær er blitt normalen verden over.

Med dette bakteppet, er det viktig med et nasjonalt mål. Dette vil gi en forutsigbar og tydelig retning fra regjeringen til næringslivet og samfunnet.

Vi mener at et fornuftig mål for nasjonale utslipp er minst 60 prosent kutt innen 2035.

• Les også på Altinget: Ny klimamelding lagt frem: – Opplever allerede at det er krevende å finne enighet

Et nasjonalt klimamål for 2035, i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet, gir retning for investeringer, innovasjon og utvikling av bedre forretningsmodeller i hele Norge.

Om vi derimot kun har et klimamål sammen med EU, som regjeringen foreslår, bruker vi våre skattepenger til å gjøre andre land konkurransedyktige. Det er fordi det inkluderer kjøp av klimakvoter, som bidrar til grønn omstilling i andre land.

Vi må se klimapolitikk og næringsutvikling under ett. Det skaper trygghet for dem som nå tar risiko for å investere i fremtidens løsninger.

• Les mer på Altinget Klima og Energi!

Kvotekjøp kan ikke erstatte omstilling

Mange norske bedrifter har satt seg ambisiøse klimamål og jobber aktivt med å kutte utslipp i egne verdikjeder og utvikle produkter og tjenester som bidrar til utslippsreduksjon hos kundene. Men for at dette skal skje i stor skala, må hele samfunnet dra i samme retning.

Et tydelig nasjonalt klimamål vil bidra til å posisjonere Norge som en grønn industrinasjon internasjonalt. Når EU og andre handelspartnere skjerper sine krav og forventninger til klimakutt, må Norge vise at vi tar ansvar og holder tritt.

Det er ikke bare et miljøspørsmål – det er en forutsetning for konkurransekraft og markedsadgang i fremtiden.

Vi vet at det ikke finnes enkle løsninger. Klimakvoter er en effektiv løsning på klimautfordringen, men kvotekjøp må ikke komme i stedet for omstilling her hjemme – vi trenger begge deler.

Omstillingen vil kreve mye – av både næringslivet, politikerne og samfunnet for øvrig. Da er det viktig at Norge har en tydelig fortelling om hvor vi skal, og et nasjonalt klimamål som er i tråd med vitenskapen.

• Les også på Altinget: Gir Norgespris rødt lys – ikke tilstrekkelig utredet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.