KRONIKK

Klimaendringer og hetebølger som går på helsa løs

Store deler av Sør-Europa har opplevd kraftig høytrykk og temperaturer over 40 grader.

En ekstrem hetebølge har rammet Athen. På høyden Lykavittos målte et varmekamera over 50 grader på overflater – og enkelte materialer som asfalt og metall nådde hele 100 grader. Bildet er fra 9. juli da laveste temperatur var på rundt 26-28 grader.
Publisert

De høye temperaturene i Sør-Europa er 10-15 grader over normalen. 

Den folkelige forklaringen på den plutselige oppvarmingen er at luften er fanget under en skyfri «kuppel», men vi må også ta hensyn til at det høye lufttrykket presser luften sammen ovenfra – og da blir den varmere, slik en sykkelpumpe blir varm. 

Hvorfor er dette relevant nå?

  • Sør-Europa rammes av rekordvarme – temperaturer 10–15 grader over normalen

  • Flere europeiske land melder om nye varmerekorder både dag og natt

  • Hetebølgen preger nyhetsbildet internasjonalt og i norske medier

  •  Klimaendringene gir hyppigere og farligere hetebølger – særlig om natta

  • Tusenvis av nordmenn reiser nå til rammede områder – uten å vite hvor helsefarlig dette kan være

Samtidig skinner sola fra skyfri himmel, og temperaturen på bakken kan da bli over 50 grader. Bakken sender derfor fra seg mer varmestråler enn kroppen vår, som har en overflatetemperatur på rundt 32 grader. 

I et slik miljø får vi problemer med å avkjøle oss. Vi begynner å svette mer, men det er en nødløsning – en tilstand vi ikke kan håndtere over tid. Vi er derfor «avhengig» av at nattetemperaturen er lavere enn huden vår på 32 grader. Noe den for eksempel er i de fleste ørkenområder. 

I Madrid er det denne uken meldt temperaturer på opptil 38 grader.

Det skyldes den tørre luften. Vannmolekylene returnerer nemlig varmestråler som bakken sender fra seg. Men fordi det er lite vanndamp i luften, kommer kun en liten andel av varmestrålene i retur. Derfor blir det kjølig om natta, mens temperaturen på dagtid, når sola skinner fra en skyfri himmel, kan bli over 50 grader.

I Sør-Europa sørger Middelhavet og det grønne landskapet (hovedsakelig trærne) for at luften inneholder så mye vanndamp at en mye større andel av varmestrålene fra bakken kommer i retur. Det gjør at nattetemperaturen ikke faller så mye som i en ørken. 

Så lenge vi fortsetter å øke CO2-innholdet i atmosfæren, vil gjennomsnittstemperaturen stige. 

En mann utnytter det lille han kan finne av skygge i Barcelona.

Vi forventer derfor stadig nye temperaturrekorder, men det er altså ikke maksimumstemperaturen (som meteorologene melder) som utgjør den største helsetrusselen, men de høye nattetemperaturene – natt etter natt.

Klimaendringene har ført til at nattetemperaturen har økt mer enn dagtemperaturene. Vi nordmenn opplever også perioder med ekstrem varme, men nattetemperaturen er nesten alltid lavere enn 20 grader. 

Vi bør derfor nyte de varme dagene.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.