Klagesang til nye høyder

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Mediene har de siste ukene vært fulle av overdrevne og tåredryppende «pensjonistsaker» og leserinnlegg om konsekvensene av den reviderte modellen for beregning av markedsverdien på boliger.

I et innlegg i Finansavisen mandag tar pensjonist Anna-Carin Westberg dette til et nytt nivå. Hun hevder at konsekvensene er «brutalt enkle», at «pensjonister må selge hjemmet sitt» og at «hele nabolag gradvis tømmes for folk med vanlige inntekter». Og slenger på med den vanlige visa om at de «har jobbet et helt liv, betalt skatt, gjort opp gjeld og levd nøkternt».

Les også i Finansavisen: Kraftig provosert etter formuesskattehopp

Mon tro hvor nøkternt det har vært. Generasjonen som er blitt pensjonister de siste årene og som er på vei inn i pensjonisttilværelsen, har jo de siste 40–50 årene stått for en forbruksvekst uten sidestykke, som etterlater kommende generasjoner til å rydde opp i en pågående klima- og naturkrise! Men tilbake til formuesskatten. Westberg underbygger ikke sine påstander med ett eneste tall eller fakta. Så la oss se litt nærmere på problemstillingen hun reiser.

Absolutt ingen i denne situasjonen vil, som hevdet, risikere å måtte flytte fra hjemmet sitt.

Så å si alle «klagesanger» jeg har lest har vært fra pensjonister på vestkanten i Oslo. Påfallende i seg selv. En av dem hadde én million i nettoinntekt, så det er nok svært mye lenger mellom minstepensjonister som berøres enn det gis inntrykk av. Så hvor vanskelig vil det være å låne penger til formuesskatten hvis man mot formodning ikke har stor nok pensjonsinntekt eller andre tilgjengelige midler?

Før det blir noe formuesskatt av betydning, må man eie en fullt nedbetalt bolig med markedsverdi på minst 12–15 millioner kroner. En økonomisk situasjon de færreste i Norge kan drømme om.

Les også i Finansavisen: Skattebomben rammer Oslo-pensjonister: 2 av 3 må betale formuesskatt

Hvis man tar utgangspunkt i en enslig pensjonist som bor alene i en fullt nedbetalt bolig verdt 20 millioner kroner, vil denne få en årlig formuesskatt på 76.000 kroner. Eksempelet nevnt vil gjelde svært få, og stort sett bare personer som bor i de aller mest populære områdene i de fire–fem største byene. Absolutt ingen i denne situasjonen vil, som hevdet, risikere å måtte flytte fra hjemmet sitt.

Hvis man tar opp et pensjonistlån som utvides med 100.000 kroner årlig, vil man etter 20 år ha et lån på rundt 4 millioner kroner, forutsatt en rente på 7 prosent. Men for de boligene det snakkes om her, vil jo forventet markedsverdi øke langt mer enn dette. Hvis vi forutsetter at den bare stiger med 1 prosent i året, vil verdiøkningen være større enn lånet på 4 millioner. Forutsetter vi en verdiøkning på lave 3 prosent i året, vil verdien være 36 millioner kroner om 20 år, det vil si en verdiøkning over hele perioden som er fire ganger større enn det samlede lånet til formuesskatten.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.