Kjernekraften kommer – spørsmålet er når?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Energiminister Terje Aasland (Ap) hevder at vi trenger mer strøm fort. Derfor vil han kopiere EUs såkalte «hurtigspor» for å kunne gi nye konsesjoner til vindkraft raskt. Samtidig ser vi at prosessen fram mot å kunne ta i bruk kjernekraft rett og slett treneres, – av energiministeren!

Aasland hevder at kjernekraft er for dyrt og ligger for langt fram i tid. Det er derfor han prioriterer vindkraft. Men kostnadene for de som kjøper vindkraft, er langt høyere enn det det koster å produsere den. Og kjernekraft vil ifølge NTNU-forskere bli konkurransedyktig, også på pris. 

Disse partiene kan nå tvinge regjeringen til å sette fart på utviklingen av kjernekraft.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Norconsult viser i en rapport til Grenlandsrådet at det ikke er stor forskjell i tid på erfart realisering av vindkraft (8–12 år) og antatt realisering av kjernekraft (10–15 år).

Kjernekraftteknologien er ifølge FN, EU og IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), den sikreste energiformen. Den gir lavest forbruk av areal, de laveste klimautslippene, det laveste forbruket av metaller og mineraler, og den laveste helserisikoen for folk, inkludert faren for kreft. 

Av de 9 partiene på Stortinget har 8 åpnet for å vurdere kjernekraft i Norge. Rødt, MDG, Sp, KrF, V, H og Frp har 106 mandater. Disse partiene kan nå tvinge regjeringen til å sette fart på utviklingen av kjernekraft, hvis de mener alvor med det som står i partiprogrammene. 

Trenering

Også Arbeiderpartiet styrket formuleringen om kjernekraft i partiprogrammet for 2025–29, der det nå heter dette: «...utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge».

Men Aasland følger ikke opp Arbeiderpartiets klart mer positive holdning til kjernekraft. 21. juni 2024, og etter press fra Stortinget, satte han riktignok ned et kjernekraftutvalg. Det fikk den profilerte kjernekraftmotstanderen Kristin Halvorsen, tidligere leder av SV, som leder. I departementets presentasjon av de 12 medlemmene er det få spor av kompetanse på kjernekraft. Utvalget skal levere innstilling 1. april 2026. 

Dette vil i praksis bety en dramatisk og langvarig stopp i videre utvikling av de mange kjernekraftprosjektene som er lansert.

Aasland har trenert arbeidet med kjernekraft på flere måter. I oktober 2023 ba han Stortinget hindre at Forskningsrådet fikk etablere et eget forskningsprogram for kjernekraft.

Det første kjernekraftprosjektet i Norge ble lansert av Norsk Kjernekraft i Aure og Heim kommuner 2. november 2023. Aaslands departement brukte 202 dager på å sende meldingen ut på høring, 21. mai 2024. Høringsfristen skal være minimum 6 uker. Denne høringen fikk 6 måneder.

Etter at høringsfristen var ute 21. november 2024, brukte Aaslands departement nye 108 dager på 8. april 2025 å gi et oppdrag til direktoratene NVE, DSA (strålevern og atomsikkerhet) og DSB (samfunnssikkerhet og beredskap) om å vurdere høringsinnspillene og fremme forslag til konsekvensutredningsprogram. 1. september leverte så direktoratene forslag til utredningsprogram for prosjektet i Aure/Heim. I tillegg foreslo direktoratene at denne konsekvensutredningen ikke skal gjennomføres før etter at kjernekraftutvalget har levert innstilling 1. april 2026, og at myndighetene på basis av den har besluttet om Norge skal satse på kjernekraft eller ikke. Dette vil i praksis bety en dramatisk og langvarig stopp i videre utvikling av de mange kjernekraftprosjektene som er lansert.

Lang prosess

Direktoratene ble ikke bedt om å anbefale videre prosess, ref. oppdragsbrevet. Hvorfor de da gjorde det, er ikke kjent. ChatGPT sjekket om direktoratenes oppdrag var utvidet, og svarte slik: «Det finnes ingen publisert oppfølgende presisering etter oppdragsbrevet (8. april 2025). Det er mulig at eventuelle slike presiseringer kun er distribuert internt eller ikke lagt ut i offentlig postjournal». 

Energiministerens ønske om mer kraft kan realiseres uten å rasere store områder urørt natur.

Direktoratene kan ha gitt denne anbefalingen på eget initiativ. De kan også ha fått en mer eller mindre formell anmodning om å gjøre det. Det er ikke urimelig å tenke seg at det siste har skjedd, sett i relasjon til energiminister Aaslands beslutninger og uttalelser i kjernekraftsaken. Blir direktoratenes forslag om videre prosess fulgt, vil dette utsette mulig realisering av kjernekraft med flere år.

Energidepartementets arkivtjeneste opplyser at en NOU vanligvis sendes på høring iht. konsekvensutredningsforskriften. For eksempel ble regjeringens strømpris-NOU sendt på høring. Høringsfristen er minimum 6 uker.

Etter en høringsprosess av Halvorsen-utvalgets NOU som kommer 1. april 26, skal så departementet vurdere høringsinnspillene og utarbeide en proposisjon. Det tar vanligvis mange måneder, kanskje opp mot et år i denne saken. Så skal Stortinget komitebehandle proposisjonen, før saken deretter kommer opp til behandling i plenum.

Dette vil, i aller beste fall, kunne skje i Stortinget sent i vårsesjonen 2027. Mer trolig i høstsesjonen, og det kan også godt tenkes at det ikke skjer før i 2028.

Svært mye tid kan spares inn

Det nye Stortinget kan pålegge regjeringen å øke farten på prosessen gjennom to krav. Det første er å be om at det umiddelbart settes i gang et eget arbeid for nødvendig oppdatering av det regulatoriske systemet. Halvorsen-utvalget har i sitt oppdrag bare fått beskjed om å peke på hva som må oppdateres, ikke å gjennomføre nødvendig oppdatering. Dette er det trolig tenkt at et nytt utvalg skal gjøre, noe som så vil gi nye muligheter for å «vente på innstillingen fra dette utvalget», før arbeidet med proposisjonen startes. Det kan bli situasjonen hvis Energidepartementet legger forslaget fra direktoratene til grunn for den videre prosessen.

Det andre som bør kreves, er at konsekvensutredninger for de nye prosjektene tillates gjennomført parallelt med myndighetsprosessene. Hvorfor skal kommersielle aktører som vil bruke egne penger, bli nektet å gjennomføre utredninger? Hvis utredningene gjennomføres parallelt med myndighetsprosessene, vil svært mye tid kunne spares inn.

Og energiministerens ønske om mer kraft kan realiseres uten å rasere store områder urørt natur! 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.