KRONIKK

Kjernekraft vil løse Norges avfallsproblem

Norge har både teknologien, kompetansen og konkrete planer for trygg håndtering av radioaktivt avfall. Årsaken til av problemet ikke har blitt løst enda, er mangel på politiske insentiver, delvis fordi miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom har sviktet i sin rolle som vaktbikkjer. Ironisk nok kan nettopp kjernekraft være nøkkelen til å rydde opp i avfallet vi allerede har.

De tekniske løsningene for avfallet finnes, men problemet er at det i Norge ikke finnes noen slike insentiver til å håndtere eksisterende atomavfall, skriver innleggsforfatteren.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I et debattinnlegg i Altinget 26. mars påstår nestleder Ada Amilia Skjensvold i Natur og Ungdom at kjernekraft har et uløst avfallsproblem, og at vi i Norsk Kjernekraft unngår å snakke om det.

Hun kan umulig ha fulgt med i debatten, eller fått med seg ett eneste av de mange hundre foredragene vi har holdt rundt omkring i landet de siste årene, hvor vi stort sett alltid snakker om avfall og løsninger for det. En av de første kronikkene vi skrev etter at vi opprettet selskapet, var om løsninger for radioaktivt avfall, men vi har gjort langt mer enn å holde foredrag og skrive kronikker:

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I Halden har vi startet konsesjonsprosessen for et avfallslager på en konkret tomt, hvor vi har inngått en grunneieravtale som omfatter både et kjernekraftverk og et avfallslager. I fjor gjennomførte vi et folkemøte hvor vi informerte om planene, og om prosessen for hvordan vi hadde kommet frem til det foreslåtte byggestedet. En av flere grunner til at vi valgte Halden, er at kommunen allerede i 2020 vedtok at de ønsket å delta i en prosess for å etablere et anlegg for radioaktivt avfall. 

Les også på Altinget: De ansvarlige mener det haster å sikre atomavfallet – ingen av dem vil gripe inn

Det er insentivene som mangler

Det foreslåtte anlegget kan håndtere både det eksisterende avfallet fra forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden, og avfall fra fremtidige kjernekraftverk i Norge. Anlegget vil benytte den samme teknologien som har blitt utviklet, testet og godkjent i Sverige, Finland og andre land.

På grunn av forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden har Norge allerede behov for den samme typen avfallsanlegg som land som har kjernekraft. En rekke offentlige utredninger har blitt skrevet om dette i løpet av de siste tiårene, uten at ord har ført til handling. 

Kort sagt: Kjernekraft er best for natur og ungdom.

I 2018 ble den offentlige etaten Norsk nukleær dekommisjonering (NND) opprettet. Jeg var selv ansatt der fra 2019 til 2022, og hadde i oppgave å utvikle løsninger for avfallet. Det var denne kompetansen som gjorde at jeg ble en av de første ansatte i Norsk Kjernekraft.

De tekniske løsningene for avfallet finnes, men man må ha de rette insentivene for å ta dem i bruk. Problemet i Norge er at det ikke finnes noen slike insentiver, i motsetning til våre naboland, hvor kjernekraftverkene er ansvarlige for at avfallet blir håndtert.

Natur og Ungdom kunne ha spilt viktig rolle

Her til lands har staten i teorien påtatt seg dette ansvaret, men i realiteten har regjeringen kun kastet penger på problemet, uten å stille krav om fremdrift.

Konsekvensen er at NND og Institutt for energiteknikk (IFE) på 7 år har mottatt 4,5 milliarder fra skattebetalerne, som i stor grad har gått til lønninger og konsulenter. Forskningsreaktorene står urørt, og det finnes ingen planer om nye avfallslagre, til tross for at de eksisterende, midlertidige lagrene åpenbart har gått ut på dato. 

Ingen som tar klima og natur på alvor kan i dag være mot kjernekraft.

Det er nettopp her Natur og Ungdom kunne ha spilt en viktig rolle, hvis de hadde presset politikerne til å faktisk løse avfallsproblemet ved hjelp av teknologiene som finnes. I stedet har Natur og Ungdom og andre miljøorganisasjoner nøyd seg med å motta opptil 140.000 kroner i året fra NND for å delta i en «referansegruppe» som reiser på studieturer og NNDs arrangementer på Arendalsuka. Resultatet er at ingen legger press på politikerne for å løse avfallsproblemet.

Også de juridiske rammebetingelsene svikter når staten sitter på begge sider av bordet: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ilagt IFE dagmulkter for at de skal utbedre avfallslagrene, men dette har liten effekt når IFE sender regningen videre til Næringsdepartementet. Staten skriver bøter til seg selv.

Hvor Riksrevisjonen er oppi det hele, er ikke godt å si. Kanskje Natur og Ungdom kunne ha spurt dem, hvis de ikke var opptatt med å motarbeide kjernekraft og andre klimavennlige energikilder. 

Les også på Altinget: Atomkraft kan ikke løse klimakrisen

Kjernekraft er best for natur og ungdom

Løsningen på floken kan være å legge til rette for kjernekraft i Norge. Forurensningsloven sier tydelig at kjernekraftverk har ansvar for avfallet sitt. Kjernekraftverk vil ha økonomiske og juridiske insentiver til å etablere lagrene og deponiene som trengs både for avfallet fra forskningsreaktorene og avfall fra fremtidige kjernekraftverk, og kjernekraftverkene vil finansiere det ved hjelp av et påslag på noen få øre pr. kWh.

Teknologien er tilgjengelig, og har blitt anerkjent av myndighetene i Sverige, Finland og en rekke andre land. For ikke å nevne EUs vitenskapspanel, som i likhet med FN har vist at kjernekraft er den energikilden som har lavest livsløpsutslipp av CO2, bruker minst materialer, krever minst gruvevirksomhet, produserer minst farlig avfall, tar minst plass og har minst påvirkning på økosystemet. Kort sagt: Kjernekraft er best for natur og ungdom.

Skjensvold påstår at det finnes raskere løsninger på klimakrisen, men spesifiserer ikke hvilke løsninger hun mener. Det er mer enn 7 år siden det ble gitt en konsesjon til et vindkraftverk, det er lite ny vannkraft som kan bygges uten at Natur og Ungdom og andre vil lenke seg fast til gravemaskinene, solkraft har et begrenset potensial og Norge har drevet med energieffektivisering i 50 år uten at problemet har blitt løst. Ingen som tar klima og natur på alvor kan i dag være mot kjernekraft. 

Les også på Altinget: Prislappen kan bli over 50 milliarder. Slik vil de rydde opp atomavfallet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.