Kjernekraft: Lønnsomt når andre betaler regningen

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Flere forkjempere prøver å argumentere med at kjernekraft er en rimelig løsning. Sist ut er NTNU-professor Jonas Nøland, som i en rapport hevder at kjernekraft er billigere enn vindkraft.

I rapporten legges det til at kjernekraft har et avkastningskrav på 6 prosent. Er det et realistisk tall?

Investorer som plasserer pengene i et prosjekt med en kontantstrøm som gir avkastning under avkastningskravet, ødelegger verdi. Investorer som plasserer dem i et prosjekt der avkastningen er over kravet, skaper verdi.

Det vi vet er at vannkraft, vindkraft på land og solkraft er velkjent teknologi som er lønnsom å bygge.

Investorverdi skapes når inntektene er høye, kostnadene er lave og risikoen håndtert. For investorene har kjernekraft hverken gitt høye inntekter, lave kostnader eller håndterbar risiko.

I hovedsak er det tre typer kjernekraftprosjekter:

• Små, modulære reaktorer

• Ny stor produksjon

• Eksisterende kjernekraftproduksjon

De to siste er velkjent teknologi, den første er ny. Hvordan ser avkastningen ut for disse tre segmentene?

På amerikanske børser er det notert en rekke selskaper som vil bygge nye typer reaktorer. Oklo er en av dem. Kjøpte du Oklo-aksjer på toppen, sitter du igjen med en femtedel av investeringen din.

Les også i Finansavisen: – Billigste energikilden i menneskehetens historie

I kvartalsrapportene går det igjen at disse selskapene ikke har en reaktor i kommersiell drift, og at kundeavtalene i hovedsak er intensjonsavtaler. Aksjene svinger nesten tre ganger så mye som markedet. Det betyr at investorene krever 16–20 prosent avkastning i året.

Westinghouse lovet fire reaktorer i USA med en fastpriskontrakt, men måtte be om konkursbeskyttelse i 2017 og påførte eieren Toshiba en nedskrivning på 6,2 milliarder dollar. Franske Areva tapte penger fem år på rad, blant annet på Olkiluoto 3 i Finland, og måtte reddes av den franske stat med 4,5 milliarder euro.

Da franske EDF startet bygging av Hinkley Point C i 2016, regnet selskapet med om lag 9 prosent internrente. I 2021 hadde kostnadene økt og avkastningsforventningen falt til 7 prosent. Siden er prosjektet skrevet ned ytterligere. Aksjonærene som kjøpte EDF for 32 euro ved børsnoteringen i 2005, fikk 12 euro per aksje da staten kjøpte dem ut i 2023. Det er ikke bare kjernekraftens skyld, men den hjalp jammen ikke. Uten statsstøtte krever ny kjernekraft 8–13 prosent avkastning i året ut over inflasjonen, har det svenske finansdepartementet anslått I 2023.

Les også i Finansavisen: Norsk Kjernekraft gir gass: – Passer dårlig med måten Trond Mohn driver business

Oppgradering og drift av eksisterende produksjon er der pengene ligger. Constellation har mer enn femdoblet verdien siden børsnoteringen i 2022. De eier reaktorer som ble bygget og avskrevet for lenge siden. Mest kjent er de for å ha startet opp igjen en nedlagt reaktor ved Three Mile Island, basert på en 20-årig kraftkjøpsavtale med Microsoft (den andre reaktoren der er vanskelig å starte opp igjen, for den smeltet delvis i 1979 og bidro til å stanse arbeidet med kjernekraft i Norge samme året).

Betaler noen andre regningen? Ja, de får et statslån på 1 milliard dollar. Selv den mest markedsvennlige kjernekraften trenger statens hjelpende hånd. Kraftverket står allerede, og inntektene er sikret i 20 år. 5–6 prosent avkastning er ikke urimelig.

Kort oppsummert: Pengene tjenes av dem som har lagt risikoen over på andre.

Kanskje små, modulære reaktorer blir billig og kjent teknologi. Men vi vet ikke i dag hva det kommer til å koste å få strøm fra dem eller når det kan være koblet til nettet. Det vi vet er at vannkraft, vindkraft på land og solkraft er velkjent teknologi som er lønnsom å bygge.

Den kan bygges i dag, uten subsidier, og innen få år være på nett og gi strøm til viktige samfunnsformål i Norge. Det kan ikke kjernekraft, og det bør vi være ærlige om.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.