LESERINNLEGG

Kjære KrFU, hva er alternativet?

Når alvorlig syke mennesker i konstant smerte må ringe til personer som Steinar Wangen for å få avslutte livet sitt, er det tydelig at dagens løsning ikke fungerer.

Vi ønsker ikke en ordning hvor demente, som ikke lenger kan uttrykke sin vilje, får aktiv dødshjelp. Tvert imot skal dette være basert på den sykes eget ønske – som skal bli dokumentert og gjentatt over tid, skriver nestleder i Lier FpU, Victor Emilio Rasdal.
Publisert Sist oppdatert

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland skrev forrige lørdag, som svar til mitt innlegg, at «Norge trenger mer lindring og ikke dødshjelp». 

Da lurer jeg på: Hva er egentlig alternativet? 

Når alvorlig syke mennesker i konstant smerte må ringe til personer som Steinar Wangen for å få avslutte livet sitt, er det tydelig at dagens løsning ikke fungerer.

Et direkte tegn på politikernes ineffektivitet.

Å bli drept på et motellrom på måten som kom frem i TV 2-serien «Norge bak fasaden» er ikke et verdig alternativ. Likevel er det nettopp dette KrFU indirekte åpner for når de nekter alvorlig syke retten til å bestemme over sin egen avslutning. 

Det er i hvert fall ikke sånn jeg ønsker å dø, dersom jeg skulle bli kronisk syk.

Norge trenger å gi mennesker som lever med uhelbredelige sykdommer og store smerter muligheten til å dø på en verdig måte – omgitt av sine kjære og uten lidelse.

KrFU sitt «alternativ» er å plassere kronisk syke på lindrende avdeling, med morfin og andre smertestillende midler, ofte helt frem til de eventuelt dør. For veldig mange er ikke dette en verdig eller ønskelig død. Det er i hvert fall ikke sånn jeg ønsker å dø, dersom jeg skulle bli kronisk syk.

Løsningen kan ikke være at folk i desperasjon må oppsøke ulovlige og farlige alternativer. Det at en kronisk syk dame, ble kvalt med en pute på et motellrom i Strømstad er et direkte tegn på politikernes ineffektivitet – at de nekter å komme med et ordentlig alternativ. Det gjør meg uvel bare å tenke på at mange av de fæle hendelsene vi har hørt om de siste årene kan ha skyldtes dårlig og uansvarlig politikk.

Politikere har en moralsk plikt til å gjøre det beste for våre innbyggere. Det å nekte alvorlig syke et reelt og lovlig alternativ – og i praksis tvinge dem til å lide – er verken moralsk riktig eller ansvarlig.

Derfor mener FpU at det må være mulig å innføre et strengt regulert system for aktiv dødshjelp – kun for de som er uhelbredelig syke og selv uttrykker et klart og gjentatt ønske om å avslutte livet. Det handler om respekt, verdighet og valgfrihet.

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland.

Et tegn på at de har forstått noe mange norske politikere ikke har.

Bjuland pekte på Nederland i sin kronikk. Jeg nevnte aldri Nederland i mitt innlegg, å det med god grunn. Vi ønsker ikke en ordning hvor demente, som ikke lenger kan uttrykke sin vilje, får aktiv dødshjelp. Tvert imot skal dette være basert på den sykes eget ønske – som skal bli dokumentert og gjentatt over tid. Det at KrF konstant sår tvil om hvordan det norske helsesystemet eventuelt hadde gjort sine vurderinger om hvem som kunne fått dødshjelp, blir ærlig talt alt for tullete.

Når Storbritannia nå legaliserer aktiv dødshjelp, er det ikke et skrekkeksempel – det er et tegn på at de har forstått noe mange norske politikere ikke har: At mennesker i møte med døden fortjener valgfrihet og respekt. 

Jeg sier ikke at vi skal kopiere Storbritannia, men vi bør også innse at aktiv dødshjelp må på plass i en eller annen form her til lands for at vi skal klare å unngå flere tilfeller som det i Strømstad.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.