Kinesisk forskningssamarbeid – et sinn så åpent at hjernen faller ut

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I akademia regjerer det et grunnleggende premiss som tilsier at forskning trumfer geopolitikk. Vitenskapelig samarbeid betraktes som fredsskapende. Insentivene er subtile: prestisje, forskningsmidler, internasjonale nettverk, publiseringer og institusjonell status.

Problemet oppstår når denne logikken møter autoritære stater som systematisk benytter forskning, teknologi og akademiske forbindelser som strategiske verktøy.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Ved første øyekast kan dette fremstå alarmerende, eller noe som skjer på film eller i «viktigere» stater, men historien viser noe annet. Tidligere NTH-rektor Gunnar Bøe var angivelig en agent for en fremmed makt i flere tiår.

Av uvitenhet eller ved en tilfeldighet, sammenfaller argumentasjonen til NTNU-rektor, Tor Grande, med interessene til det kinesiske kommunistpartiet. Han anser Kina som en nødvendig forskningspartner. Dette til tross for at det i Kina ikke eksisterer noe skille mellom stat, parti, militærmakt, industri og akademia.

Grande ser ut til å overse erfaringene fra Gunnar Bøe-affæren, og unnlater derfor å anerkjenne risikoen ved egen aktivitet. Nemlig at akademia er en attraktiv inngangsport for fremmede makter. Han brant seg nemlig selv i 2022 da han forsvarte forskningssamarbeid med forskere knyttet til Kinas atomvåpenprogram. Han argumenterte da for at forskningen ikke hadde noen militær anvendelse.

Grande og NTNU er ikke alene om den kognitive dissonansen som oppstår av appeller til fri forskning, og promoteringen av norsk-kinesisk forskningssamarbeid. Norsk akademia må ta Kongerikets sikkerhet og dets trusler på alvor. Den to-tungede talen må opphøre. Et åpenbart smutthull er konseptet grunnforskning.

Les også på Altinget: Gardering – en ny strategi for norsk sikkerhetspolitikk

Eksportkontroll som avledningsmanøver

Grunnforskning trådte formelt inn som et lisensunntak i den nye eksportkontrollforskriften i 2025. Dette fungerer i dag som et akademisk alibi for å inngå forskningssamarbeid med Kina.

Universitetet i Oslo har samarbeidet med Kina på blant annet forskning på pest og koronavirus. Det deler av norsk akademia derimot ikke tar innover seg er eksportkontrollforskriftens §7.a, «enhver vare, teknologi og tjenesteytelse der eksportøren er kjent med eller har grunn til å forstå at varen, teknologien eller tjenesten er eller kan være ment, helt eller delvis, for bruk i forbindelse med utvikling, produksjon, håndtering, drift, vedlikehold, lagring, deteksjon, identifikasjon eller spredning av kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen…».

Denne paragrafen er en overordnet sikkerhetsventil (catch-all). Dersom forskeren deler informasjon som vedkommende burde forstå loven søker å forhindre, så skal en utvidet lisensplikt vurderes av Utenriksdepartementet ved DEKSA.

Dette inkluderer grunnforskning – sikkerhetsventilen overstyrer unntaket. Samarbeidet med kinesiske eksperter på blant annet endring av virus, zoonose og patogener får likevel passere i stillhet. Hvorfor?

Det er betimelig å spørre seg hvorvidt regelverket er et skalkeskjul for noe som ikke ønskes håndhevet. PST har i sin siste nasjonale trusselvurdering av 2026 gjort rede for hvordan Kina utnytter forskningssamarbeid for å øke sin militære kapasitet. I sine åpne trusselvurderinger har PST og etterretningstjenesten flere ganger advart mot at forskningssamarbeid er et mål for kinesisk etterretning. Til tross for dette er det fra politisk hold ikke et flertall for å stramme inn.

Forkjemperne for slikt samarbeid viser til akademisk frihet uten å vedkjenne at dette skaper farlig asymmetri. Det utgjør en sikkerhetsrisiko. Enten er forskriften like klar som blekk, eller så lukkes øynene bevisst for at Kina utnytter denne type samarbeid som strategiske verktøy.

Les også på Altinget: USAs oppførsel gjør Kina mer spiselig for Norge igjen

Hvorfor de skarpeste lar seg lokke

Der forskere drilles i detaljer innen sitt fagområde, fører dette med seg kritiske blindsoner. Politisk retorikk og historiske mønstre må vike for verifiserbare og konkrete data. Derfor overses det hvordan disse elementene skaper uforutsette og dynamiske implikasjoner i den internasjonale maktbalansen. Da blir det en umulig oppgave å gjenkjenne Kinas tilslørte krigføring.

Det er nettopp derfor akademia ikke burde håndtere sikkerhetsspørsmål – de har ikke forutsetningene. Hans Petter Graver, professor i jus og leder av Menneskerettsutvalget i Det norske vitenskapsakademi, har kritisert den nye veilederen for eksport av teknologi. Han anerkjenner ikke hensikten med veilederen: å håndtere reelle innsiderisikoer, og hindre at akademia utnyttes som inngangsportal for fremmed etterretning og teknologioverføring til autoritære stater.

Spesielt interessant er refleksjonen hans at eksportkontroll er altomfattende, at veilederen og skikkethetsvurderinger sprer mistenksomhet. Han advarer i stedet at dette vil føre til kontroll, konformitet og lydighet i stedet for fri forskning.

Grensen mellom sivil og militær anvendelse er flytende. Det er nettopp derfor eksportkontrollmyndigheter opererer med begreper som flerbruksteknologi og brytningsteknologi.

Dagbladet avslørte at en doktorgradskandidat tilknyttet det kinesiske forsvarsuniversitetet National University of Defense Technology (NUDT) fikk tilgang til konfidensielle Equinor-data gjennom et samarbeid med NTNU. Kandidatens veileder ved NUDT var generalmajor i Folkets frigjøringshær. Samarbeidet ble gjennomført uten at NTNU rådførte seg med Utenriksdepartementet.

Norsk akademia opptrer som om forskning eksisterer i et geopolitisk vakuum. Hos danske universiteter ble det innført sikkerhetskontroll av forskere, da særlig fra Kina, Russland og Iran. Dette er en innsats for å beskytte sensitiv forskning. Forskningssamarbeid med Kina er ikke en nøytral affære som er løsrevet fra den sikkerhetspolitiske virkeligheten. Den feilslåtte akademiske ideen om grenseløs åpenhet må stoppes.

Les også på Altinget: Nå haster det å få mineralene opp av jorda

Der unntaket blir regelen

Det er tilsynelatende svært få som har erkjent at Kina fører en omfattende tilslørt krigføring mot Vesten, og at dette er en altomfattende krig. Forskningssamarbeid benyttes som en strategisk arena. Risikoanalyser kan ikke reduseres til akademiske egenvurderinger og grunnforskningsamnesti.

Skillet mellom militær og sivil maktanvendelse er ikke relevant.

Les også på Altinget: Reiste med Kina til Svalbard – nå advarer danskene om Kinas forskning i Arktis

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.