Kan vi gjøre det lettere å være både ansatt og pappa?

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Når vi diskuterer tidsklemma, sykedager og fødselsrate, er mødre ofte i fokus. Mødre som står i en spagat mellom karriere, familiekabal, det tredje skiftet og egentid.

Men skal vi oppnå bedre balanse mellom jobb, omsorg og fritid for norske familier, må vi også rette blikket mot fedrenes hverdag, og hva slags ordninger og forventninger mannlige arbeidstakere møter.

Kan vi gjøre det lettere å være både ansatt og pappa? Jeg tror vi har mye å hente på å røske opp i gammeldagse arbeidslivsordninger. Gjennomgå inngrodde kulturer med nye, likestilte briller.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

• Les også på Altinget: Det er «vi», skattebetalerne, som finansierer barnehagene og husleiene deres

Mannsdagen

Tirsdag 19. november, altså i dag, er det mannsdagen. En fin anledning til å rette oppmerksomhet mot menn og tidsklemma. Men først, er det virkelig noen forskjell i dagens Norge, på hvordan mødre og fedre bruker tiden sin? Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse finner dette:

• Fedre med barn mellom 0 og 6 år jobber i snitt 1 time og 36 minutter mer per dag enn mødre i inntektsgivende arbeid.

• Når barna er mellom 7 og 19 år, jobber fedre fortsatt 1 time og 18 minutter mer.

• Mange småbarnsfedre jobber overtid, og svært få menn går ned i deltid, slik en del mødre gjør for å få kabalen til å gå opp. 93 prosent av fedrene jobber heltid eller lang arbeidstid, mot 70 prosent av mødrene.

Samtidig tar mødrene en større del av husarbeidet og omsorgsarbeidet hjemme. Regner man sammen tid brukt på husarbeid, omsorgsarbeid og inntektsgivende arbeid, jobber fedre og mødre omtrent like mye, og har dermed omtrent like mye fritid.

Jeg vil ikke stikke hodet for langt inn i den enkelte families hverdagslogistikk, men ytre press som fører til at mor tar størst ansvar hjemme mens far har hovedansvar for å tjene penger, må fjernes. Skal det være lett for fedre og mødre å være sammen med barna, og samtidig bygge karriere, må vi sikre et arbeidsliv der menn ikke forventes å jobbe mer enn kvinner.

• Les også på Altinget: Barnehageforliket: Partiene spiller ballen til corner

Mannsdominerte arbeidsplasser

Arbeidsgivere har en nøkkelrolle i å legge til rette for en bedre balanse mellom arbeid og familieliv. Mange arbeidsplasser, og særlig de mannsdominerte, fungerer likevel fortsatt etter et system som ble laget da kvinner flest var hjemmeværende.

I bransjer som bygg og anlegg, offshore, transport og industri er arbeidstidene ofte rigide og lite familievennlige. Er det eksempelvis nødvendig at håndverkere starter arbeidsdagen klokken 07.00 hver dag? Er det virkelig nødvendig at en hel bransje altså er rigget slik at det hver eneste dag er umulig å delta i morgenstell og levering i barnehage eller på skole? Og hvor ofte trengs egentlig møter som varer til etter barnehagens stengetid? Er alle reisene nødvendig?

Vi vet også at mange arbeidsgivere er negative til pappaperm, og at fedre opplever seg presset av arbeidsgivere til å ta kortest mulig permisjon. Vi hører til og med om praksiser der fars arbeidsplass sørger for at far ikke tar pappaperm, men heller betaler barnets mor for å være hjemme med barnet.

På den måten frarøves barnet verdifull tid med far, og arbeidsgivere bidrar til å videreføre ulike forventninger til mødre og fedre i arbeidslivet.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

• Les mer på Altinget Helse!