Kan ikke velte samarbeidet uten å skade seg selv

Reviderte nasjonalbudsjetter pleier sjelden å skape politiske kriser. Det er en revidering av et budsjett som budsjettpartiene allerede har blitt enige om. Senterpartiets drivstoffkutt og MDGs trusler om å ikke støtte Støre, har likevel skapt spenning.

Det er også i nasjonalbudsjettets natur at ingen partier utenfor regjeringen skal være fornøyde. Høyresiden frykter økt pengebruk, mens Rødt og SV vektlegger at trygg økonomisk styring krever mer penger til velferden og de lavtlønnede. MDG mener budsjettet er «et eneste stort gjesp».

MDG har rett i at budsjettet er kjedelig og forutsigbart, og derfor helt i Stoltenbergs ånd. Oljepengebruken er også lavere enn ventet, med fem milliarder mindre enn høstens budsjett vedtok. 

Når Norgespris øker med ti milliarder og Senterpartiets avgiftskutt på drivstoff skal ha inndekning, er regjeringen også heldige når nesten 20 milliarder kroner kan hentes fra økte skatte- og avgiftsinntekter og utbytter. 

Ikke et normalt budsjett

Oljepengebruken vil trolig øke for at alle budsjettpartiene skal få sine seire. Spørsmålet er hvor mye som skal til.

Normalt burde ikke revidert budsjett være et problem å få i havn. Men dette er ikke et normalt budsjett. Fire budsjettpartier med helt forskjellige mål skal finne sammen, og Arbeiderpartiet skal stå inne for totalen. 

Alles øyne er rettet mot hvordan MDG vil håndtere at Senterpartiet gikk sammen med høyresiden for å gi avgiftskutt på drivstoff. 

Til tross for økt spenning sammenlignet med andre reviderte budsjett, er det liten grunn til å tro at dette budsjettet vil resultere i regjeringskrise. Det er først og fremst Senterpartiet som er i posisjon til å krysse over mot høyresiden, men Vedum har gjort det klart at et sidebytte ikke er aktuelt. Det er heller ingen saker i dette budsjettet som kvalifiserer til å gjøre Senterpartiet så misfornøyde at de vil forlate prosjektet.

Det er først og fremst MDG som kan skape budsjettkrise. 

Samtidig er dette smått utenkelig, ettersom alternativet til et Støre-budsjett er et Listhaug-budsjett. Hvis MDG står i veien for at Støres budsjett går gjennom, vil stafettpinnen gå til Listhaug. Dersom Listhaug ikke finner flertall, noe hun trolig ikke vil ha grunnlag for, vil ballen falle tilbake til Støre. 

MDG kan egentlig ikke velte samarbeidet uten å skade seg selv. 

Presset mot Støre vil åpenbart bli stort i en slik situasjon. Det er regjeringens ansvar å skaffe flertall for sitt budsjett. Men det vil være en enorm fallitt for MDG dersom de blir utløsende årsak til en slik krise. Det vil være en enorm fallitt for MDG dersom de blir partiet som åpnet døren for Listhaug. Og enda verre blir det dersom Støre igjen får ansvaret, etter potensielt månedsvis med regjeringskrise.

Står i en skvis

MDG gikk til valg på å være garantist for en Støre-ledet regjering og at Listhaug ikke skulle bli statsminister. At MDG økte fra 3,5 prosent oppslutning til 6,2 prosent på de gjennomsnittlige målingene etter garantist-utspillet, kan tyde på at både rødgrønn valgseier og sperregrensebragden skyldtes taktiske stemmer fra velgere som ikke engang har MDG som sitt foretrukne parti.

MDG står i en skvis. 

Partiets kjernevelgere forventer store gjennomslag på grønn omstilling. Men å være på vippen i norsk politikk, og å komme over sperregrensen, er ikke i nærheten av nok når verken høyresiden eller venstresiden viser vilje til de store MDG-målene. 

Problemet for MDG er at de har en klar kjernesak de blir målt på, uten å ha særlig stort rom for å finne flertall rundt dette.

Samtidig er realiteten at dersom MDG skal ha best mulig sjanse til å få flest mulig og størst mulig gjennomslag, nytter det ikke å bryte samarbeidet allerede ved første reviderte budsjett. Skal MDG lykkes også i fremtidige valg, må de skape store nok resultater til at en stemme på MDG ikke oppleves som bortkastet blant miljøvelgere. Spørsmålet er hva velgerne sier dersom de bryter for tidlig eller godtar for lite for lenge.

MDG kan egentlig ikke velte samarbeidet uten å skade seg selv. Sannheten er at vippeposisjonen deres ikke automatisk gir dem så stor makt som de gjerne håpte.

Bør være mulig

Det bør likevel være mulig for Støre å blidgjøre MDG nok til å lande det første reviderte budsjettet.

Arbeiderpartiet kommer neppe til å gå med på MDGs krav om å bruke 3,5 milliarder på månedskort til 499 kroner, pluss en milliard til skogvern. Men en viss imøtegåelse på disse punktene kan nok aksepteres av alle de rødgrønne partiene, uten at det går på akkord med Arbeiderpartiets mål om trygg styring.

Samtidig har både Rødt, SV og Senterpartiet sine krav. Men dersom budsjettforhandlingene ikke resulterer i enighet, vil det utvilsomt svekke oppslutningen til hele venstresiden, som allerede fremstår splittet. Særlig vil det gå utover det partiet som ender opp med å få skylden i folkets øyne. Om det eventuelt blir Arbeiderpartiet eller et parti som bryter forhandlingene, gjenstår å se.

Årets reviderte budsjett handler om hvorvidt det nye rødgrønne flertallet faktisk er styringsdyktig. Dersom budsjettkaoset uteblir, vil det først og fremst være en seier for Arbeiderpartiet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.