KRONIKK

Jo, PR-bransjen bidrar til at noen sniker i demokratikøen

Det er ikke hvem som helst som har råd til å betale.

Jeg har aldri påstått at PR-bransjen er noen «hemmelig makt med stor Illuminati-H», slik Trettebergstuen skriver. Det er helt enkelt snakk om pengemakt, og det er skummelt nok i seg selv, skriver Marhaug.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Anette Trettebergstuen, tidligere kultur- og likestillingsminister og nåværende PR-rådgiver, skjønnmaler kommunikasjonsbransjen. Hun reagerer på min kritikk av denne bransjen, og fremstiller PR-byråene nærmest som demokratiets tjenere som gir «hjelp til i det hele tatt å bli del av samtalen».

Det høres prisverdig ut, men Trettebergstuen og andre som jobber i slike byråer, vet like godt som meg at dette er tjenester som må kjøpes – og at det ikke er hvem som helst som har råd til å betale. Kommunikasjonsbyråene er verken veldedige organisasjoner eller medlemsstyrte foreninger. Dette er markedsaktører som selger politisk påvirkning som vare.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

For det er ikke vanlige arbeidsfolk som står midt i en arbeidslivskonflikt som får hjelp av TRY eller First House. Og det er ikke de uføre som sliter med å få endene til å møtes, som kan kjøpe tjenester hos Kruse Larsen. Selv om både arbeidsfolk og folk som går på trygd, er blant de som bør være med på å bestemme over norsk politikk.

Det er disse gruppene som forbigås i den demokratiske køen, når politisk påvirkning blir en vare på et marked der betalingsevne bestemmer. 

Les også på Altinget: Ap kan sikre flertall for å utrede lobbyregister

Små aktører?

Det er ellers riktig som Trettebergstuen skriver, at de aller største aktørene har egne, store kommunikasjonsavdelinger. Bukkene-bruse-strategien med å peke på at det finnes noen som er større og fetere enn deg, svarer likevel ikke på den grunnleggende kritikken av pengemakten PR-byråene skor seg på. Jeg går heller ikke med på at nivået under aktører som Equinor og Statkraft, bare er småfisk. Eller enda mer karikert: at dette nærmest er svake aktører som trenger PR-byråenes hjelp.

Et nylig eksempel fra media tjener godt som illustrasjon. På TRYs kundeliste står Google. Dette er ikke en liten aktør som egentlig trenger hjelp til å komme til orde. Men Google har helt sikkert fått gode råd av byrået, og fikk dessuten drahjelp da Trettebergstuen gjestet mandagspanelet hos NRK. Der ble det ikke opplyst om at Google var på TRYs kundeliste, i en diskusjon der Trettebergstuen argumenterte mot aldersgrense i sosiale medier.

Slike eksempler er lite tillitsvekkende. Jeg har aldri påstått at det er snakk om noen «hemmelig makt med stor Illuminati-H», slik Trettebergstuen skriver. Det er helt enkelt snakk om pengemakt, og det er skummelt nok i seg selv. 

Jeg synes det er på høy tid at vi slutter å være naive i møte med hvordan penger brukes til å kjøpe makt og innflytelse i politikken. 

Hever terskelen for alle andre

Graden av åpenhet varierer. Trettebergstuen var ikke åpen om sin binding til Google da hun gjestet NRK. Andre byråer er notoriske i sitt hemmelighold, som First House og McKinsey, som ikke har åpne kundelister.

Jeg synes det er på høy tid at vi slutter å være naive i møte med hvordan penger brukes til å kjøpe makt og innflytelse i politikken. Nylig kunne vi lese i Klassekampen at Jeffrey Epstein fikk råd fra et europeisk PR-byrå om å knytte seg til norske samfunnstopper for å bedre hans dårlige navn og rykte. Dette er et grelt eksempel på kjøp og salg av politisk påvirkning.

Jeg tror slett ikke aktørene på verken TRY, Kruse Larsen eller First Houses kundelister er av Epsteins kaliber. Men altfor lenge har vi vært naive i møte med hva stor konsentrasjon av makt og rikdom gjør med politikken. Google er som sagt ingen liten, uskyldig aktør. De som har råd til å kjøpe seg makt og innflytelse, har nettopp råd til det.

Denne kommersialiseringen av politisk påvirkning hever terskelen for alle andre i demokratiet. Det er i beste fall naivt, og i verste fall tilslørende, å påstå noe annet. 

Les også på Altinget: Forsvarer uheldig maktbalansen

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.