Jeg, meg selv og mitt

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I en velskrevet kronikk her i Altinget sist mandag, kunne vi lese noe så uvanlig som kritikk av Fredrik Solvang.

Programlederen av Debatten på NRK har vunnet en rekke priser og høstet noe i nærheten av unison applaus og beundring gjennom mer enn syv år. Som alle andre har også Fredrik hatt dårlige dager på jobben, men meg bekjent har absolutt ingen rettet prinsipiell kritikk av Debatten og programlederens måte å lede sendingene på. Helt til mandag denne uken. Da banket André Mundal på døra.

«Fredrik Solvang slutter – men tyranniet fortsetter», skriver Mundal i sin tittel, før han fortsetter: «... historien om Solvang handler om noe langt større enn journalistikk. Den handler om en ideologisk kraft som lenge har tæret på landet vårt fra innsiden: Individets tyranni». 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

En smule pompøst, men jeg skal innrømme at den krigstypiske tittelen fikk meg til å steile, stoppe og lese videre. Det er jeg glad for. 

Les også på Altinget: Fredrik Solvang slutter – men tyranniet fortsetter

Et høyre-venstre-spørsmål

André Mundal er tidligere offiser og diplomat. I sistnevnte stilling var han en av mine kollegaer i utenrikstjenesten. Mundal er en flink fyr. I artikkelen forklarer han at individets tyranni betyr at den enkelte er blitt så viktig at fellesskapet er underordnet. «Fredrik Solvang har ikke skapt dette, (...) Men han har gitt tyranniet en av Norges største scener».

Mundal bommer når han hevder at individ mot fellesskap ikke er et høyre-venstre-spørsmål. 

Jeg er nok ikke helt enig i at Debatten alltid setter individet i sentrum, slik Mundal gir inntrykk av, selv om enkeltskjebner ofte setter tonen i Norges viktigste TV-program. Men han har rett i beskrivelsen av det norske samfunnet anno 2025. Vi som alle en gang var sosialdemokrater, ifølge legendariske Einar Førde, er blitt et land av egoister. Herfra og ut skriver artikkelforfatteren mye bra.

Men Mundal bommer når han hevder at individ mot fellesskap ikke er et høyre-venstre-spørsmål. I det politiske landskapet er det jo nettopp dette høyre-venstre-aksen langt på vei dreier seg om. Det er den aksen som best skiller individualistene fra kollektivistene, eller kapitalistene fra sosialistene. Jeg vil derfor si at individet mot fellesskapet er selve kjernen i det politiske univers. 

Gir autoritet til høyresiden

Vi ser det klarest i økonomisk politikk. Høyresidens nærmest religiøse tro på markedet har som premiss og forutsetning at summen av rasjonelle individers beslutninger er det beste for samfunnet og fellesskapet som helhet. Men som alle uten blå russelue vil vite, er dette ofte ikke riktig.

Ofte er det for eksempel slik at bedriftsøkonomisk lønnsomhet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Enhver som følger det politiske ordskiftet, vet at høyresiden fremmer bedriftenes og bedriftseieres interesser i større grad enn venstresiden, som på sin side vektlegger arbeidernes interesser og da også uttrykt gjennom fagforeninger – altså et interessefellesskap. 

Han er et godt eksempel på at det viktigste ikke er å vinne Debatten. Det viktigste er å vinne premissene for debatten. 

Også i spørsmål om menneskerettigheter står individet mot fellesskapet, dvs. med staten som representant for fellesskapet. Menneskerettighetene gjelder universelt, men vektingen følger ofte ideologiske skillelinjer langs høyre-venstre-aksen. Høyresiden legger særlig vekt på individets sivile og politiske rettigheter, som for eksempel ytringsfrihet og politisk valgfrihet. Også venstresida setter slike rettigheter høyt, men de er i tillegg mer enn høyresida opptatt av respekt for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, slike som ofte realiseres i fellesskap.

Selv om det finnes noen unntak, har André Mundal rett i at Debatten oftest setter enkeltmennesket, eller en gruppe, opp mot samfunnet som helhet.

Gjennom sin fremskutte posisjon har den meget velkledde Fredrik Solvang på denne måten gitt sin autoritet til høyresiden. Slik er han et godt eksempel på at det viktigste ikke er å vinne Debatten. Det viktigste er å vinne premissene for debatten. 

Dette bidro utvilsomt til at ytre høyres navlebeskuende individer kunne vinne valget, selv om det rødgrønne fellesskapet lever i villfarelsen om det motsatte. 

Les også på Altinget: Dette var dråpen for Stenseng: – Utslagsgivende for at jeg ikke lenger har den tilstrekkelige tilliten

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.