Jakten på Europas 8800 forsvarsmilliarder

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen). 

Russlands angrepskrig i Ukraina har tvunget frem en historisk opprustning. For Norge betyr dette en dobling av forsvarsbudsjettet de neste tolv årene. Et samlet Europa skal investere svimlende 8800 milliarder kroner de neste fire årene. Gjort på riktig måte, kan dette bli en strategisk investering i Norges teknologiske fremtid.

Tallene viser at dette skiftet allerede er i gang. I 2024 eksporterte Norge forsvarsmateriell for 16,2 milliarder kroner – en økning på 36 prosent fra året før. Hovedvekten av eksporten går til våre allierte i Nato.

Selv om Norge allerede er verdensledende på noen områder innen tradisjonell våpenproduksjon, ligger vårt største potensial i flerbruksteknologi, det vil si løsninger med både sivile og militære anvendelser. Dette er teknologier innen romfart, kvantedatamaskiner, kunstig intelligens, avanserte materialer og ikke minst autonome systemer.

Skal Europa lykkes med å øke egen uavhengighet, må man lykkes med å skape storskalafordeler, effektivisere regulering av bransjen og sørge for raske politiske beslutninger

En analyse av nordisk venturekapital viser at siden 2019 har hele 76 prosent av investeringene i forsvarsrelatert teknologi gått til romfart og kvanteteknologi. Til sammenligning går kun 4 prosent til det man kan kalle tradisjonelle forsvarsapplikasjoner.

Denne utviklingen passer norsk industri godt. Vi er ikke en stormakt innen produksjon av stridsvogner, men vi er verdensledende i teknologiske nisjer. Investorenes fokus på skalerbar, sivil teknologi med et forsvarspotensial er en stor mulighet.

Dette industrieventyret kommer imidlertid ikke av seg selv. 

To grunnleggende utfordringer må løses dersom vi skal lykkes: tilgang på kapital og mangel på standardisering.

 Forsvars- og flerbruksteknologi har lenge vært oppfattet som en risikabel og lite attraktiv investeringskategori. Selv om investorene nå i større grad anerkjenner at forsvar er nødvendig og forenlig med ESG-prinsipper, trengs det mer målrettede incentiver, garantier og statlig medfinansiering for å utløse privat kapital. 

Samtidig er det europeiske markedet fragmentert, med mange ulike standarder og innkjøpsprosesser som skaper små volumer og høye enhetskostnader. Uten felles standarder og bedre koordinering vil norske selskaper slite med å oppnå konkurransekraft på kontinentet.

Samtidig vil europeiske innkjøpere stå overfor et vanskelig valg. Skal man favorisere europeiske leverandører med lang leveringstid, eller ferdige løsninger fra andre verdensdeler? Skal Europa lykkes med å øke egen uavhengighet, må man lykkes med å skape storskalafordeler, effektivisere regulering av bransjen og sørge for raske politiske beslutninger.

En annen utfordring er et teknologisk kappløp hvor Europa henger etter. Mens USA i 2023 brukte 130 milliarder euro – tilsvarende 16 prosent av sitt forsvarsbudsjett – på forskning og utvikling, var det tilsvarende tallet for Europa kun 10,7 milliarder euro, eller 4,5 prosent av de samlede forsvarsutgiftene. Dette bidrar til å skape et innovasjonsgap som kan true vår langsiktige konkurranseevne.

Vi må tette dette gapet ved å styrke samarbeidet mellom en forutsigbar stat, en innovativ industri og verdensledende forskningsmiljøer.

Lykkes vi, kan Norge omforme en sikkerhetspolitisk nødvendighet til en nasjonal suksesshistorie. Slik sikrer vi ikke bare våre grenser, men også vår fremtidige velferd og verdiskaping.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.