IT-innkjøp er sikkerhetspolitikk

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I sine nylig publiserte rapporter er både Etterretningstjenesten og NSM samstemte: Norge er blitt mer utsatt, ikke bare militært, men også digitalt.

Stormaktsrivalisering, krig i Europa, økende spenning i Arktis og et globalt teknologikappløp gjør digitale avhengigheter til strategiske sårbarheter. Samtidig peker NSM i Risiko 2026 på at norske virksomheter bygger store deler av sin drift på noen få, ofte utenlandske, teknologileverandører. I praksis betyr det at ett teknologiselskap, i et annet land, kan være det svakeste leddet i vår nasjonale beredskap. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Når vi digitaliserer stadig mer av velferd, infrastruktur og forvaltning, holder det ikke lenger med gårsdagens krav til anskaffelser. Nå må vi stille spørsmålet om hvem vi gjør oss avhengige av. Følger vi de samme lover og regler, og er vi styrt av de samme verdier og interesser? 

Les også på Altinget: NSM advarer om skytjenester

Østerrike viser vei 

I Østerrike har de tatt dette innover seg. Digital Austria Act 2.0 er et forsøk på å gjøre akkurat det Norge sier at vi vil, men ofte ikke får til – å forene effektiv digitalisering med digital suverenitet.

Den introduserer også innkjøps- og finansieringsbonuser, som favoriserer europeiske eller åpne løsninger i offentlige anbud og tilskuddsordninger. 

Det viktige her er ikke detaljene i den østerrikske lovteksten, men prinsippet: Digitaliseringspolitikken er ikke nøytral. Den tar stilling. Østerrike velger bevisst europeiske løsninger, nettopp for å beskytte egen handlingsfrihet på sikt. 

Vi må spørre oss hvem som i en krise kan få rettslig eller faktisk kontroll over våre systemer og data. 

Kontrasten til Norge er tydelig i forrige ukes trussel- og risikorapporter. 

NSM beskriver nå hvordan norske virksomheter ofte ikke har full oversikt over egne digitale avhengigheter, legger sentrale funksjoner på utenlandske skytjenester uten å vurdere jurisdiksjon og sikkerhetspolitisk betydning og er sterkt avhengige av noen få leverandører og økosystemer, uten en realistisk «exit-strategi». 

Når kritiske data, saksbehandlingssystemer, helseløsninger eller styringssystemer for infrastruktur ligger på plattformer vi ikke kontrollerer, under lovverk vi ikke har innflytelse på, er det ikke bare en teknologisk risiko. Det er en begrensning av Norges digitale suverenitet. 

«Velg europeisk» er ikke proteksjonisme 

Å argumentere for at norsk offentlig sektor bør velge europeisk IT der det er mulig, er ikke det samme som å si nei til all ikke-europeisk teknologi. Det handler om tre ting: 

1. Verdier og rettigheter 

Europeiske regelverk, fra personvern til KI-regulering, bygger på de samme verdiene som norsk forvaltning, rettssikkerhet, åpenhet og individets rettigheter. Når kjernen av vår digitale forvaltning ligger på europeiske plattformer, er det større sannsynlighet for at innbyggernes data behandles i tråd med våre egne normer. 

2. Sikkerhet og beredskap 

Når Etterretningstjenesten peker på at digitale plattformer blir arena for maktbruk, må vi spørre oss hvem som i en krise kan få rettslig eller faktisk kontroll over våre systemer og data. Med europeiske løsninger er risikoen for politisk misbruk fra strategiske rivaler langt lavere, og vår mulighet til å samarbeide med likesinnede land langt større. 

Les også på Altinget: Kan bidra til digital suverenitet og strategisk uavhengighet

3. Industri og innovasjon 

Når Østerrike satser på europeisk teknologi er det også et næringspolitisk grep. De bygger kompetanse og kapasitet hjemme, og Norge bør gjøre det samme. Bruk offentlige innkjøp aktivt til å styrke et europeisk og nordisk økosystem for sikre skytjenester, forvaltningsløsninger og ansvarlig bruk av kunstig intelligens. 

Å «velge europeisk» trenger ikke å være et slagord, det kan omsettes i konkrete krav når stat og kommune kjøper IT. Det betyr ikke at vi skal være proteksjonistiske, men at vi bruker ikke-europeisk teknologi der det gir mest nytte. Det avgjørende er at dette skjer på egne premisser og med klare forbehold om vår digitale suverenitet. 

Slik verden ser ut i 2026, er det ikke lenger mulig å behandle teknologi som noe nøytralt.

Et politisk valg, ikke bare et teknologisk 

Digitalisering har lenge vært omtalt som effektivisering og innovasjon. Men slik verden ser ut i 2026, er det ikke lenger mulig å behandle teknologi som noe nøytralt. Etterretningstjenesten og NSM beskriver et landskap der noen stater ønsker at vi skal være avhengige, også digitalt, fordi det gir dem makt. 

Da er spørsmålet enkelt. Skal Norge fortsette å kjøpe IT som om verden var stabil og ufarlig, eller begynne å bruke innkjøpsmakten vår til å styrke vår egen og Europas digitale suverenitet? 

Østerrike har gitt sitt svar med Digital Austria Act 2.0. Det er på tide at Norge gjør det samme. Ikke med store ord, men med noe så konkret som anbudsdokumenter, kravspesifikasjoner – og et klart politisk signal om at når vi kan, velger vi europeisk. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.