Iran-krigens kompliserte økonomiske ringvirkninger

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

USAs president Donald Trumps motstridende uttalelser og uklare plan for krigen mot Iran skaper et stort utfallsrom også for verdensøkonomien. Det som begynte med frykt for et energiprissjokk, er også i ferd med å gi ringvirkninger inn i mange deler av økonomien. En krig er kanskje enkel å starte, men langt mer krevende å kontrollere og avslutte.

Tre veier videre for konflikten?

1. Krigen fortsetter med vedvarende forstyrrelser til forsyningskjeder, tendenser til stagflasjon i flere økonomier og politisk uro. Danske Bank mener det er 80 prosent sannsynlighet for krigshandlinger i regionen gjennom hele 2026.
2. Iran får nytt lederskap som er akseptabelt for både USA og Israel, noe som kan utløse en historisk vekstboom i hele regionen. Sanksjonene mot Iran vil kunne oppheves, landet åpnes for utenlandske investeringer og det geopolitiske trusselnivået avtar markant. Fordi Iran sitter på verdens fjerde største oljereserver og nest største gassreserver, ville et slikt scenario ført til markant lavere priser på olje og gass – til gode for verdensøkonomien, inflasjons- og renteutsiktene. Dette er et scenario få tror er sannsynlig med det første.
3. Det mest sannsynlige utfallet ifølge flere analytikere, er at USA erklærer en slags seier og trekker seg ut, med et svekket og enda mer USA-fiendtlig iransk regime enn før. Etter Irak-krigen i 1991 var det daværende regimet under Saddam Hussein knust, men holdt likevel ut i tolv år frem til USAs invasjon i 2003. Blir dette scenarioet en realitet, får vi ingen investeringsboom, ingen varig nedgang i energiprisene og kanskje et enda farligere Midtøsten enn før.

En tilleggsfaktor er at USA og Israel kan ha ulike ambisjoner med krigen.

Selv om skipstrafikken gjennom Hormuz-stredet skulle åpne opp igjen, har krigen utløst det som kan bli et mer langvarig endret trusselbilde, noe som kan endre prisene på skipsforsikring og/eller risikovurderingene hos skipsrederne. Verdens største anlegg for flytende naturgass i Qatar har stengt ned, og det vil ta lang tid å komme tilbake til full kapasitet. Så lenge det iranske regimet overlever, vil dessuten trusselen mot skipstrafikken aldri forsvinne helt. De fleste energianalytikere peker på at dette er en krig og en krise som vil etterlate varige spor. En tilleggsfaktor er at USA og Israel kan ha ulike ambisjoner med krigen, og selv om USA skulle trekke seg tilbake, er det ikke usannsynlig at Israel fortsetter og at forstyrrelsene til skipstrafikken og energimarkedene vedvarer.

Les også i Finansavisen: Jakten på ledende indikatorer i finansmarkedene 

For investorer og analytikere som forsøker å spå hvordan krigen vil påvirke økonomien og finansmarkedene, spiller inflasjons- og renteutsikter en sentral rolle. Økte priser på energi og andre innsatsfaktorer skal isolert sett svekke økonomisk vekst samtidig som inflasjonen stiger. Dette reflekteres allerede i endrede prognoser, eksempelvis fra Goldman Sachs, som denne uken nedjusterte sitt vekstanslag for USA og hevet inflasjonsforventningene betydelig. Banken oppjusterte også sannsynligheten for resesjon i USA de neste tolv månedene til 25 prosent – det dobbelte av et historisk gjennomsnittsnivå uansett periode. Amerikansk økonomi kan påvirkes via fire kanaler; energipriser, nasjonale energiinvesteringer, renteutvikling og formueseffekter.

Et lignende scenario for Europa som i 2022 ser lite sannsynlig ut.

Europeisk økonomi ventes å rammes hardere ettersom regionen importerer en høy andel av sin energi, og Goldman venter nå kun 1 prosent BNP-vekst for eurosonen i 2026. Skulle Hormuz-stredet forbli stengt i to måneder, forventer banken nå tre renteøkninger i eurosonen og uendret styringsrente fra Norges Bank gjennom året.

Et lignende scenario for Europa som i 2022 ser lite sannsynlig ut. Da steg inflasjonen til 10,4 prosent og styringsrenten fra negative en halv til pluss fire prosent. En energiindeks utarbeidet av Gavekal Research, bestående av olje, gass og elektrisitet, steg fra 70 i 2021 til 500 (euro/oljefatekvivalenter) i 2022 – en økning på over 600 prosent. De siste to ukene har indeksen steget fra 60 til 90, en økning på 50 prosent. Gassprisen isolert er opp rundt 60 prosent siden 27. februar.

Asiatiske økonomier er blant de mest sårbare. Japan får 90 prosent av sin oljeimport fra Midtøsten, og Sør-Korea og Taiwan har en avhengighetsgrad på rundt 70 prosent. Selv om disse landene har beredskapslagre, er de sårbare for langvarige forsyningsproblemer. India får halvparten av sin oljeimport fra Midtøsten, og mangler strategiske energilagre. Indiske rupi er nå rekordsvak mot dollar, noe som sammen med økte energipriser løfter inflasjonsrisikoen.

2022 var et lite hyggelig år for mange investorer. Stigende inflasjon og renter bidro til at aksje- og obligasjonsfond falt i verdi samtidig. Så langt har globale aksjemarkeder, og ikke minst Oslo Børs, tatt krigen med fatning. Likevel kan en vedvarende konflikt tynge aksjemarkedene hvis inntjeningsforventningene utenom energisektoren blir nedjustert. Tendensen er også at utsikter til stigende priser drar markedsrentene opp og dermed obligasjonskursene ned. Både verdien av globale aksjer og globale selskapsobligasjoner er nå litt ned siden årsskiftet.

Stengte farvann har sendt sjokkbølger gjennom ulike forsyningskjeder som få hadde ventet på forhånd.

Det er ikke bare olje- og gassmarkedene som rammes av krigen. Stengte farvann har sendt sjokkbølger gjennom ulike forsyningskjeder som få hadde ventet på forhånd. Nesten halvparten av verdens eksport av svovel kommer fra Gulf-området, dette er nemlig et biprodukt fra olje- og gassraffinering og brukes til alt fra produksjon av gjødsel, kjemikalier, kobber og databrikker. Svovelprisene har nå nådd rekordnivåer. Med gjødslingssesongen på den nordlige halvkule rett rundt hjørnet varsler analytikere om en trussel mot matsikkerheten. Teknologisektoren rammes fra to kanter; stigende energikostnader til å drive blant annet datasentre og produksjon av databrikker, men også mangel på svovelsyre og helium – sistnevnte produseres i stor grad i Qatar og brukes til kjøling i chipfabrikker. Krig i en globalisert verden gir dominobrikkeeffekter.

Les også i Finansavisen: Derfor er John Fredriksen «Kongen av Kharg»

Gavekal Research peker på at om scenario nummer to nevnt over her blir en realitet, kan også det gi uventede ringvirkninger. En gjenoppbyggingsbølge i Midtøsten vil føre til at regionens kapitalsterke miljøer vil flytte penger ut av vestlige teknologiaksjer, amerikanske statsobligasjoner eller eiendom i London, og inn mot industrimetaller, energiserviceselskaper og regional infrastruktur. Hvis olje- og gassprisene i tillegg faller, vil det være godt nytt for energiimporterende land, men mindre heldig for tunge fossilnasjoner som USA, Russland og Norge.

At vi kommer fra et sterkt utgangspunkt øker evnen til å absorbere negative effekter en stund.

Situasjonen er uforutsigbar og børsene og energiprisene drives av kortsiktige nyheter og forventninger, sjelden et godt utgangspunkt for å gjøre drastiske porteføljeendringer.

Verdensøkonomien hadde et sterkt moment inn i mars og inntjeningsforventningene var på vei opp. Vedvarer konflikten, øker muligheten for nye nedjusteringer, men at vi kommer fra et sterkt utgangspunkt øker evnen til å absorbere negative effekter en stund.

Spesielt norske, men også amerikanske aksjer har gjort det relativt bra siden krigsutbruddet, mens vekstmarkedene og Europa har falt mest. I rentefond har inflasjonsfrykt dratt kursene ned, men hvis vekstutsiktene også svekkes fremover, kan rentene falle og gi støtte. Skulle situasjonen eskalere. vil trolig dollaren styrke seg, og kronesvekkelse kan da dempe kursfallene for norske investorer. Med andre ord vil en investeringsportefølje med bred risikospredning inneholde byggeklosser med støtdempende virkning under mange ulike markedsforhold.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.