«Inntil» er Norges dyreste ord

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen. 

Det har de siste ukene vært fokus på lave innskuddsrenter for såkalte vergemålsmidler og på depositumskontoer. Med en innskuddsrente på bare 0,15 prosent og mulighet for banken å låne ut disse pengene igjen til over 5 prosent rente til utlånskundene, kreves det ingen kalkulator for å skjønne at dette er god butikk for bankene.

Gjennomsnittlig utlånsrente til husholdninger er på 5,38 prosent, mens gjennomsnittlig innskuddsrente til husholdninger er på 3,04 prosent ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Igjen kan vi rent intuitivt skjønne at det er gode tider for bankene. Banken låner altså inn penger på cirka 3 prosent, og låner ut igjen til over 5 prosent.

Alternativt kan bankene finansiere seg i skarp konkurranse i kapitalmarkedet, selv om dette markedet for tiden også byr på relativt billig kapital. Med en pengemarkedsrente på cirka 4,2 prosent og et kredittpåslag på cirka 0,35 prosentpoeng (5 års obligasjon med fortrinnsrett), gir markedet en innlånskostnad for banken på cirka 4,55 prosent. Altså billigere for banken å låne inn penger på cirka 3 prosent fra innskudd enn å låne i kapitalmarkedet på cirka 4,5 prosent.

Når Norges Bank gjør endringer i styringsrenten, kommer bankene (som regel) etterpå med justering av sine priser for lån og innskudd. Etter nedsetting av styringsrenten i september mottok derfor mange kunder brev fra banken om at boliglånsrenten settes ned. Når meldingene kommer fra bankene, er det alltid et ord som henger med som et slags vedheng ved siden av justeringen. Ordet «inntil».

Ved rentehøyninger i bank betyr normalt «inntil 0,25 prosent» eksakt 0,25 prosent for utlån og mindre enn 0,25 prosent for innskudd. Ved rentesenkninger i bank betyr normalt «inntil 0,25 prosent» mindre enn 0,25 prosent for utlån og eksakt 0,25 prosent for innskudd. På denne enkle og finurlige måten klarer bankene å sørge for å holde rentemarginen oppe, med mindre det skapes reell konkurranse.

Om styringsrenten er lav eller høy, spiller ingen trille for bankene. Netto rentemargin justeres enkelt ved å justere innskudds- og utlånsrentene slik at den ligger forbløffende stabilt på mellom 2–3 prosent. I perioden med lave styringsrenter hentet banken ekstra marginer på utlånskundene, mens i perioden med økte styringsrenter hentet banken ekstra marginer på innskuddskundene. Innskuddskundene har dermed indirekte subsidiert utlånskundene i siste periode. Nyhetene om lave renter for vergemåls- og depositumskunder eksemplifiserer bankenes iver etter å holde igjen på innskuddsrenten.

Men hvis konkurransen er så tøff som bankene hevder, ville jo bare kundene ha byttet bank? Sannheten er at norske bankkunder er lojale mot sin bank. Det er fint mulig å finne banker som tilbyr innskuddsrenter på over 4 prosent, men de fleste bryr seg ikke om innskuddsbetingelser. I en undersøkelse utført av Forbrukerrådet, den såkalte bytteundersøkelsen som viser nordmenns byttevaner innen finansielle tjenester, er det i snitt kun 12–13 prosent de siste tolv årene som har flyttet eller reforhandlet sin sparekonto. Det er rimelig å anta at disse 12–13 prosentene stort sett er de samme kundene som er aktive, mens resten forholder seg passive.

Det kundene bryr seg om, er utlånsrenter – og det er ikke så rart når husholdningenes renteutgifter nå utgjør over 12 prosent av disponibel inntekt, som for øvrig er det høyeste vi har observert siden finanskrisen.

I lommeboken slår utlån mer enn innskudd. Det er lett for bankene å optimere rentemarginen, når passive bankkunder tillater at bankene bare kan legge på ordet «inntil» i pressemeldingen, for så å justere prisene uten skarp konkurranse. På denne måten har ordet «inntil» blitt Norges dyreste ord.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.