Ingen ny diktator – verken med turban eller krone

Det som nå utspiller seg i Iran er ikke isolerte protester eller spontane utbrudd. Det er et landsomfattende opprør som treffer selve ryggraden i regimets makt – og det skjer ikke minst i basarene.

Trump lover å komme iranske demonstranter til unnsetning

nyheter

Når basarene stenger i Teheran, Mashhad, Kermanshah, Karaj, Hamedan og en rekke andre byer, er det politisk sprengkraft i det. Historisk har basarene vært en økonomisk og sosial bærebjelke i Iran. Når handelsstanden – som lever av stabilitet – velger streik og åpen konfrontasjon med makten, er det fordi situasjonen er blitt uutholdelig. 

Iranerne ber ikke om en ny diktator. De gjør opprør mot selve herskermodellen.

Slagordene som ropes i basarene og i gatene etterlater ingen rom for tolkning: «Dette er blodets år – Khamenei skal styrtes», «Død over undertrykkeren, enten han er sjah eller leder», «Verken krone eller turban».

Dette er avgjørende. For protestene handler ikke bare om økonomisk nød, inflasjon eller korrupsjon – selv om disse faktorene er ekstreme. De handler om et folk som eksplisitt avviser hele ideen om autoritært styre.

Samtidig som basarene reiser seg, ser vi studenter i universitetsområder, ungdom i boligstrøk, lastebilsjåfører og arbeidere som gir sin støtte. 

Regimet svarer med tåregass, batonger, skarpe skudd og massearrestasjoner. Likevel sprer opprøret seg.

Altfor ofte fremstilles situasjonen som et valg mellom dagens teokratiske diktatur og en tilbakevending til monarkiet. Dette er et falskt valg som iranerne selv allerede har forkastet, høyt og tydelig, inne i Iran – med stor personlig risiko.

Basarene har erfart både religiøst og arvelig diktatur. Nettopp derfor er budskapet derfra så klart: Iran trenger ikke en ny hersker, men et demokratisk system basert på frie valg, maktfordeling og folkets suverenitet.

Minst seks skal være drept i nye protester i Iran

nyheter

Når vi i Norge og Europa sier at vi støtter det iranske folk, må vi lytte til det de faktisk sier. Basar-opprørene viser at dette er en nasjonal bevegelse – ikke et eksilfenomen og ikke et rop etter en «sterk mann».

Iranerne ber ikke om en ny diktator. De gjør opprør mot selve herskermodellen.

Som Maryam Rajavi har understreket: «Iranerne kjemper ikke for å bytte én diktator med en annen, men for frihet, demokrati og folkets suverenitet.»

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.