Ingen garantier i Washington – det kunne gått verre

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Tre dager etter at amerikanske soldater lå på kne for å rulle ut den røde løperen for Putin, møttes Donald Trump, Volodymyr Zelenskyj og europeiske ledere i Det Hvite Hus.

Trump hadde solgt trumfkortet til Vladimir Putin på forhånd.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Møtet i Alaska var effektivt – hvis målet var å illustrere Donald Trumps manglende evne til å nå målet, men imponerende kapabiliteter til å løpe motstanderens ærend.

Den internasjonalt etterlyste Putin fikk opplevelsen av å være likeverdig med USAs president, tid, fravær av våpenhvile og siste ordet på pressekonferansen.

På bakken fortsatte krigen.

En stund så det også ut til at Putin hadde overtatt Trumps sosiale mediekontoer. 

Hvem er aggressoren?

Søndag skrev den amerikanske presidenten på Truth Social: «President Zelensky kan stoppe krigen umiddelbart, hvis han vil, eller han kan fortsette å kjempe.» Det heter ikke fred. Det heter overgivelse. 

Det er vanskelig å se for seg et bytte mellom to parter der ene er invadert og en annen har invadert. 

Uttrykket «landbytte» har blitt brukt flere ganger fra den amerikanske administrasjonen. Det er vanskelig å se for seg et bytte mellom to parter der ene er invadert og en annen har invadert. Ukraina har i sin grunnlov at overgivelse av landområder skal opp til folkeavstemning. Tilslutningen til det er nok ikke høy blant ukrainere. 

Det er forskjell på en avtale om opphør av vold – og fred.

Trump sa han liker «konseptet» våpenhvile, men at det ikke var nødvendig for å få fred i Ukraina. Det er det bare han og Putin som mener. For å late som om dette var Trumps egen idé, påberopte han seg å ha stoppet seks kriger uten å nevne ordet «fredsavtale». Det stemmer ikke. India og Pakistan, Thailand og Kambodsja er bare noen eksempler der han selv har gjort nettopp det.

Trump droppet kravet om våpenhvile før fredsforhandlinger lenge før møtet, i tråd med Putins ønsker. I strid med Ukrainas og de europeiske landenes primærstandpunkt. Og hans eget, før møtet med den russiske diktatoren.

Putin foretrekker å forhandle mens bombene regner og liv går tapt. Det er ikke så rart. 

Putin. Ønsker. Ikke. Fred. Likevel fremholdt Donald Trump at Russland vil ha slutt på krigen. Det kan hende. For å få Ukrainsk land, ikke fred. 

Les også på Altinget: Stoltenberg lover flere kritikkverdige Oljefond-investeringer: – Det kommer til å skje igjen

Trumpshow

Zelenskyj sa ikke så mye under den 20 minutter lange pressekonferansen med Trump. Utover takk. Og et smilende stikk til journalisten som denne gangen komplimenterte ham for antrekket, men kritiserte ham for å ikke ha dress forrige gang. «I motsetning til deg har jeg skiftet fra forrige gang. Du har på samme dressen!». 

Trump sa han liker «konseptet» våpenhvile, men at det ikke var nødvendig for å få fred i Ukraina. Det er det bare han og Putin som mener.

Det er ikke rart han var ordknapp. Han er høyst uenig i det som lå på bordet, eller i skyen, før møtet. 

«Mener USAs førstedame at Russland er aggressoren?»

Spørsmålet kom etter Zelenskyj overrakte et brev fra sin førstedame til USAs førstedame, som respons på hennes brev til Putin om å stoppe krigen av hensyn til barna. Trump avfeide spørsmålet med en triade om hvor høyt hun elsker barn generelt.

Trump lot skravla gå. Om alt mulig. Deriblant om hvor vidt USA må avholde valg (les: kan slippe) om de er involvert i kriger. En del tid gikk med på å så tvil om det amerikanske valgsystemet, kalle det og Joe Biden korrupt og dum. Han rakk også innom hvor urettferdig han blir behandlet av amerikansk presse, som er «uærlig og uten kredibilitet» og hvor viktig det er at folk som «ikke har spist middag i Washington på to år», nå kan gå ut for å spise.

Litt tid ble brukt til å snakke om Ukraina. Trump illustrerte blant annet sin kunnskap om krigen med å vise til at «millioner har blitt drept». Det stemmer ikke med noen dødstallsoversikter.

Noen definisjon på hva sikkerhetsgarantier er, kom ikke.

Usikre garantier

USAs spesialutsending Steve Witkoff sa til Fox News søndag at USA potensielt er forberedt på å gi Artikkel 5-sikkerhetsgarantier – ikke fra Nato, men direkte fra USA og europeiske land.

Hva det innebærer var høyst uklart da delegatene tok sete i Washington. Skal europeiske og amerikanske støvler til fronten? Hvilke deler av Ukraina skal det angå? 

Den europeiske delegasjonen som måtte snu på en eurocent og hastefly til Washington, bar med seg store kofferter med ansvar.

Særlig uklart var dette for Ukraina, som har elendige erfaringer med å gjøre denne type avtaler. Krigen er i seg selv et eksempel Russland brudd på forrige forsøk på sikkerhetsgarantier i Budapest-memorandumet fra 1994.

Det var heller ikke en bindende forsvarspakt (som Nato-artikkel 5). Det var politiske forsikringer. Helt avhengig av den politiske viljen til de som til enhver tid leder landene som har signert. En juridisk bindene garanti for militær støtte ved angrep har et navn. Nato. Som en suveren stat har mulighet til fritt å søke medlemskap i.

Søndag sa Marco Rubio på CBS at Ukraina har rett til å gå inn i hvilken som helst sikkerhetsallianse med andre land for å hindre en fremtidig invasjon og unngå trusler mot deres nasjonale suverenitet.

Det er det motsatte av den Putin-ønskede linjen om å dikte opp en alternativ modell for sikkerhet uten juridiske garantier.

Gjengen allianse

Et diktatorstyrt fravær av vold gjør Europa mer utrygt. Derfor handlet dette møtet om Europas sikkerhet, ikke bare Ukrainas. Den europeiske delegasjonen som måtte snu på en eurocent og hastefly til Washington, bar med seg store kofferter med ansvar. Europa kan ikke forsvare seg selv mot Russland alene. Dette er en lang rekke land som har alt å tape på en verden der den sterkeste bestemmer landegrenser.

Derfor var det et nykoordinert lag som satt rundt bordet i Washington. «Det nye Jalta» – at dagens supermakter deler Europa mellom seg – skulle unngås for enhver pris. 

Ursula von der Leyen, leder av EU-kommisjonen har muligens et litt mindre dårlig forhold til Donald Trump enn Frankrikes president Emmanuel Macron. Finlands president og Trumps golfkollega Alexander Stubb, Storbritannias statsminister Keir Starmer, Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Italias statsminister Giorgia Meloni har langt bedre tilgang til den amerikanske presidentens ører. De har også gitt dem noen runder med tungen siden innsettelsen. Natos generalsekretær Mark Rutte har høstet massiv kritikk for å kalle Donald Trump «daddy» 

Den amerikanske presidenten inviterte til en runde rundt bordet før samtalene startet. Han glemte riktignok Stubb et lite øyeblikk. Det var tross alt historisk mange europeiske ledere i Det hvite hus. At det var Macron og Merz som holdt fast på viktigheten av våpenhvile var nok ikke tilfeldig. Det kunne ha hjulpet om flere var tydeligere. 

Les også på Altinget: Et av historiens mest bisarre toppmøter, men Ukraina og resten av Europa unnslapp med skrekken

Møtekrigen

I likhet med mange andre jobber, kan også politikere gi følelsen av at «noe har skjedd» om det har vært et møte. Men det er fullt mulig å bruke mye tid på mange møter uten at noe blir forandret. Det har denne ovale sikkerhetspolitiske helgen vist oss.

Møtet mellom de europeiske lederne og Donald Trump varte lengre enn antatt. Om det skyldes at Trump avbrøt møtet for å ringe Putin er det ingen som vet. Mye tyder på at det var da han krevde et bilateralt møte med Ukraina før et møte med USA, Ukraina og Russland. Ifølge Trump er planleggingen av dette i gang. 

Zelensky utrykte genuin takknemlighet etter møtet, uten at han kunne komme med detaljer om innholdet i sikkerhetsgarantiene og at han er trygg på at alle i møtet ønsket å få en varig fred. I følge den finske presidenten vil dette være klart i løpet av uken. Ukraina har lovet å kjøpe amerikanske våpen for 1000 milliarder kroner, finansiert av Europa. Trump har fått igjen for arbeidstiden. Putin har vunnet tid. Krigen fortsetter. 

«Vi skal legge dette i søvn», sa den amerikanske presidenten i Det hvite hus.

I mens kan han drømme om at det går an å stole på noe av det Putin sier.

Om han ikke får sove kan han begynne å telle sanksjoner. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.