Ingen beredskap uten nok helsepersonell

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Regjeringen vil ha bedre tjenester og sterkere beredskap, men vil de betale for det?

Denne uka samles regjeringen til budsjettkonferanse på Ringerike. Der legges rammene for neste års statsbudsjett.

Store ambisjoner – men hvem skal gjøre jobben?

Ap-regjeringen vil reformere helsetjenesten med kortere ventetider, mer sammenhengende tjenester og mer effektiv bruk av ressursene. Midt under Arendalsuka i fjor delte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre nyheten om at Ap-regjeringen går inn for et bredt forlik for helse, der de skal gå sammen med partene i arbeidslivet, universitet- og høyskolesektoren og Stortinget for å lage en langsiktig plan for å møte utfordringene vi står overfor i helsetjenesten.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Norsk Sykepleierforbund har lenge etterlyst en langsiktig plan for å håndtere mangelen på helsepersonell. Vi er glade for at regjeringen nå har startet denne jobben.

Som et av flere grep har regjeringen lansert «Helsepersonellplan 2040», som er varslet før sommeren. 

Les også på Artinget: Får ikke støtte til utvidet skjenking under andre mesterskap enn fotball-VM for menn

Planer alene er ikke nok

Skal planen lykkes, må den levere konkrete og troverdige svar på hvordan vi beholder, mobiliserer og rekrutterer helsepersonell. Alle framskrivinger viser det samme. Nemlig at det er særlig mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere som vil prege helsetjenesten i årene fremover.

Hvis Støre mener alvor med en innsats for å sikre nok helsepersonell og regjeringen skal lykkes, krever det en målrettet innsats på tvers av en rekke departementer. Dette er nettopp dette regjeringens budsjettkonferanse handler om. Politiske valg og harde økonomiske prioriteringer mellom sektorene.

Helsepersonellplan 2040 må levere konkrete og troverdige svar på hvordan vi beholder, mobiliserer og rekrutterer helsepersonell. Norsk Sykepleierforbund minner om at alle framskrivinger viser at det er sykepleiere og helsefagarbeidere det er størst behov for.

For å løse dette, holder det ikke med planer alene. Lønn, ledelse, arbeidstid, redusert arbeidsbelastning og riktig bruk av helsepersonells kompetanse er avgjørende. 

Befolkningen blir eldre, og flere trenger mer avansert behandling og oppfølging.

Påvirker mer enn ett budsjett

Når regjeringen nå samles, setter de retningen for hvilke problemer Norge faktisk har tenkt å løse.

I helsetjenesten er utfordringene godt kjent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge kan mangle rundt 70.000 årsverk i helse- og omsorgstjenesten i 2040. Av disse er 54.000 sykepleiere og helsefagarbeidere.

Samtidig blir befolkningen eldre, og flere trenger mer avansert behandling og oppfølging.

Ambisjonen om en mer sammenhengende og effektiv helsetjeneste er riktig. Men det forutsetter at kompetansen følger pasienten. Riktig kompetanse til riktig tid er avgjørende for kvalitet, pasientsikkerhet og behandlingsresultater.

Det grunnleggende spørsmålet er derfor enkelt:

Hvordan skal vi få folk til å bli? 

Les også på Altinget: Vi må jobbe breitt for å endre lønnsforskjellane

Helsepersonell er også beredskap

Stortinget vedtok Totalberedskapsmeldingen i 2025. Der ba Stortinget enstemmig regjeringen om å sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helse- og omsorgstjenesten inkludert å rekruttere og ansette mer helsepersonell. Kapasiteten skal økes både i sykehusene og i de kommunale tjenestene, som helsestasjoner og hjemmesykepleie.

Utviklingen går fortsatt ikke riktig vei.

Norge er fortsatt ikke selvforsynt med helsepersonell. Både sykehusene og kommunehelsetjenesten er under betydelig press. Intensivkapasiteten ser heller ikke ut til å være styrket etter pandemien. Det betyr mindre buffer og større risiko når neste krise oppstår.

Det handler om å sikre trygge og likeverdige helsetjenester i dag og framover. Og det haster.

2026 er utpekt som et år for styrket beredskap og totalforsvar.

Totalforsvar handler ikke bare om militær beredskap. Det handler om samfunnets samlede evne til å håndtere kriser, fra pandemier til naturkatastrofer og sikkerhetspolitiske kriser.

Helsetjenesten er samfunnskritisk infrastruktur som må kunne opprettholde forsvarlig drift under alvorlige kriser, og i ytterste konsekvens væpnet konflikt. Forsvarets innsats er også avhengig av at helsetjenesten fungerer.

For å bygge et sterkt totalforsvar forutsetter det en solid helsetjeneste med nok helsepersonell, som beskytter og opprettholder kritiske funksjoner når krisen treffer.

Valget tas nå

Regjeringen setter nå prioriteringene som preger neste statsbudsjett og årene som ligger foran oss.

Der avgjøres også hvor alvorlig politikerne faktisk tar helsepersonellkrisen. For den er her allerede. Og det handler om mer enn å forberede seg på krig eller neste pandemi. Det handler om å sikre trygge og likeverdige helsetjenester i dag og framover. Og det haster.

Hvis Helsepersonellplan 2040 skal bli mer enn et dokument om mangel på folk, må én ting på plass først: Politisk vilje til å investere i menneskene og kompetansen som bærer helsetjenesten.

Uten det vil vi få flere planer. Og færre sykepleiere. 

Les også på Altinget: Sterk vekst i digitalt tilsyn i eldreomsorgen – «varme hender er ikke nok»

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.