Ikke bare unge menn driver høyrepopulismen fremover
Frps fremgang bør ikke forstås ensidig som et ungdomsopprør. Den norske erfaringen peker mot et bredere europeisk mønster.
Skal vi forstå styrken til Frp – og høyrepopulismen i Europa – må vi se hvordan verdikonflikter knyttet til innvandring, globalisering og kulturelle skillelinjer mobiliserer velgere bredt, ikke bare de yngste, mener innleggsforfatterne.Amanda Pedersen Giske / NTB
Alexander VerdoesAlexanderVerdoesAlexander VerdoesForsker, European Social Survey, Universitetet i Bergen
Sveinung ArnesenSveinungArnesenSveinung ArnesenNasjonal koordinator, European Social Survey, Universitetet i Bergen/Norce
Fremskrittspartiet gjorde sitt sterkeste valg på to tiår i 2025 og ble landets største høyreparti. Mange har forklart fremgangen med de yngste velgerne – særlig unge menn – og pekt på et økende kjønnsskille der unge kvinner går til venstre mens unge menn trekkes mot høyrepopulistiske partier. Men stemmer egentlig dette bildet når vi setter Norge inn i en bredere europeisk sammenheng?
Vi har undersøkt støtten til høyrepopulistiske partier i 18 vesteuropeiske land ved hjelp av European Social Survey (ESS), som dekker 20 år og over 300.000 respondenter. Mønsteret er tydelig: menn er mer tilbøyelige enn kvinner til å stemme på høyrepopulistiske partier, og forskjellen har økt fra rundt 2–3 prosentpoeng tidlig på 2000-tallet til 4–5 prosentpoeng i dag. Norge følger samme mønster – Frp har alltid hatt flere mannlige enn kvinnelige velgere.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Generasjonsmønstrene er mindre tydelige enn mange tror.
Generasjonsmønstrene er derimot mindre tydelige enn mange tror. I Europa har støtten vokst jevnt i alle aldersgrupper, fra 5–8 prosent tidlig på 2000-tallet til 16–18 prosent i dag. I Norge var Frp spesielt populært blant unge i 2005, men siden har partiets støtte variert mellom 7 og 15 prosent – uten klare generasjonsforskjeller. I 2021 var det særlig middelaldrende og eldre menn som bar Frp.
Vi har ennå ikke data fra 2025-valget, og det er mulig – kanskje sannsynlig – at oppslutningen blant unge menn økte denne gangen, eller i alle fall at de i større grad ble mobilisert til å bruke stemmeretten sin enn før. Men Frps fremgang bør likevel ikke forstås ensidig som et ungdomsopprør. Den norske erfaringen peker mot et bredere europeisk mønster: høyrepopulistiske partier vokser fordi de henter støtte fra flere generasjoner, med menn som kjernevelgere på tvers av alder.
Debatten om kjønn og generasjon er viktig. Men skal vi forstå styrken til Frp – og høyrepopulismen i Europa – må vi se hvordan verdikonflikter knyttet til innvandring, globalisering og kulturelle skillelinjer mobiliserer velgere bredt, ikke bare de yngste.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.