Ikke bare en hær som feiler – men en hær som lærer

Krigen i Ukraina har gitt oss noe vi sjelden får: sanntidsinnsikt i hvordan en stormakts landstyrker faktisk presterer i høyintensiv krig. De første månedene av invasjonen i 2022 skapte et bilde av en russisk hær preget av dårlig ledelse, svak logistikk og manglende koordinering. Det bildet var ikke feil, men det var ufullstendig.

Derfor er det nødvendig med et nøkternt kaldt blikk på hvordan den russiske hæren ser ut til å endres.

For det vi nå ser, er ikke bare en hær som feiler. Det er en hær som lærer.

nyheter

– Cyberangrep mot nordiske militære

Russlands styrke har hele tiden ligget i evnen til å føre industriell krig. Der vestlige styrker i stor grad er optimalisert for presisjon og begrensede operasjoner, er russisk militær tenkning fortsatt forankret i volum, ildkraft og utholdenhet. I Ukraina har dette manifestert seg gjennom massiv bruk av artilleri, gradvis nedkjempelse av ukrainske posisjoner og en vilje til å akseptere betydelige tap over tid.

Denne tilnærmingen er brutal, men den virker.

Samtidig har svakhetene vært åpenbare. Den innledende offensiven mot Kyiv avslørte en organisasjon med begrenset evne til samordning, sårbar logistikk og en ledelseskultur der initiativ på lavere nivå i liten grad belønnes. Kombinasjonen av ambisiøse planer og manglende gjennomføringsevne førte til betydelige nederlag.

Det er lett å la seg påvirke av disse svakhetene. Bildene av ødelagt materiell, ukoordinerte fremrykninger og høye tapstall kan gi inntrykk av en militærmakt i varig forfall. Det vil være en farlig konklusjon.

For det avgjørende er hva som har skjedd siden.

Russland har, langsomt men systematisk, tilpasset seg krigens realiteter. En av de viktigste lærdommene er integrasjonen av sensorer og ild. Droner brukes nå i stor skala til oppklaring og målutpeking, og koblingen til artilleri har blitt stadig tettere. Resultatet er et stridsfelt der oppdagelse raskt følges av bekjempelse.

Droner er ikke lenger en støttekapasitet. De er blitt en kjernekomponent i landoperasjoner.

Videre har Russland demonstrert effekten av forsvar i dybden. Utstrakt bruk av minefelt, skyttergraver, hindringer og overvåking har gjort det ekstremt krevende å gjennomføre mekaniserte gjennombrudd. Samtidig har de styrket sin evne innen elektronisk krigføring, noe som reduserer motstanderens bruk av kommunikasjon, navigasjon og droner.

Kanskje mest interessant er likevel Russlands pragmatiske tilnærming til materiell. Der vestlige land ofte prioriterer teknologisk overlegenhet, har Russland i større grad satset på det som er godt nok, men tilgjengelig i stort volum. Det gir utholdenhet.

Som nyere norske analyser fra Forsvarets forskningsinstitutt peker på, er krigen i Ukraina blitt et militært laboratorium hvor det nå er mulig å trekke læringspunkter med direkte relevans for fremtidig krigføring og norsk forsvarsplanlegging. 

Vi må derfor legge til grunn at fremtidige russiske landoperasjoner vil bære preg av disse erfaringene. De vil trolig være mindre preget av raske, ambisiøse manøvre og mer av systematisk nedsliting. Integrasjonen mellom sensorer og ild vil være tettere. Bruken av droner vil være enda mer omfattende. Forsvar vil organiseres i dybde, og elektronisk krigføring vil være en konstant faktor.

Kort sagt: mindre spektakulært, men mer effektivt.

Dette bør få konsekvenser for hvordan vi tenker forsvar.

Les også: Står temmelig høyt på Russlands meny

Det mest bekymringsfulle er ikke Russlands svakheter. Det er deres evne til å kompensere for dem. Gjennom volum, tid og vilje til tap kan de oppnå effekt selv med betydelige operative mangler. Når denne evnen kombineres med læring og tilpasning, øker også deres militære relevans.

For vestlige land innebærer dette en nødvendig erkjennelse: Krig i Europa vil ikke nødvendigvis være kort, presis eller teknologisk avgjørende. Den kan bli langvarig, preget av slitasje og dominert av en konstant kamp mellom sensorer og ild.

Det stiller krav til utholdenhet, robusthet og evne til å operere under vedvarende press, ikke minst fra droner og elektronisk krigføring.

Russland gikk til krig med en overvurdert hær, og ble møtt av virkeligheten. Men de er i ferd med å bygge noe nytt, basert på harde erfaringer.

Det er denne hæren vi må forholde oss til fremover. Ikke den vi trodde de var.

Og viktigst av alt: Det er en hær vi ikke har råd til å undervurdere.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.