I Europa frykter de at USA først-strategien skal gjøre oss alle fattigere – i Afrika har det allerede skjedd

«Det finnes en måte å stoppe dette på. Det er ikke som lyn eller jordskjelv. Vi har en dårlig situasjon laget av mennesker, og ved Gud, det er noe vi kan endre»

John Steinbecks verk, Vredens druer, skildrer elendigheten til amerikanske landarbeidere under den store depresjonen. Som sitatet fra boken indikerer, var dette en menneskeskapt katastrofe. Den økonomiske, og for så vidt også den økologiske, krisen som rammet karakterene i romanen, skyldtes menneskelig uforstand.

Har vi lært av feilene fra den gang?

Det ser ikke slik ut for tiden. Flere økonomer peker på at en ny depresjon truer. Også denne gangen menneskeskapt. Donald Trumps handelskrig har flere likhetstrekk med politikken som ble ført på 30-tallet.

Se video: Skryter Norge opp i skyene

Bidro til krisen

Børskrakket i 1929 skyldtes ikke tollbarrierer. Noen måneder etter børskrakket, da pilene hadde begynt å peke oppover igjen, ble det imidlertid innført enorme tollbarrierer. Det gjorde situasjonen mye verre. Ikke bare for USA, men også for resten av verden. Verdenshandelen krympet med 66 prosent mellom 1929 og 1934. Da, som nå, advarte økonomene på det sterkeste om de negative følgene av tollbarrierene.

Denne krisen skapte enorme menneskelige lidelser, men for ekstreme grupper, som NSDAP i Tyskland, var dette også mulighetenes tid. Antallet demokratier krympet på 30-tallet. Også den utviklingen er parallell til vår egen tid, hvor stadig færre lever i fungerende demokratier.

Demokratienes død i vår tid starter som oftest ved valgurnen, ikke med kupp.

Demokratisk valgte ledere uthuler demokratiet gjennom å forrykke maktfordelingen, rettstaten og gradvis tilegne seg mer makt på bekostning av borgernes frihet. Det er en utvikling vi ser i en rekke land, nå også i det største vestlige demokratiet, USA.

Merker de harde tidene allerede

Europeiske land hadde det like hardt som amerikanerne under Den store depresjonen. Mens arbeidsledigheten toppet seg med 25 prosent i USA, var den på det meste på nesten 30 prosent i Tyskland. I Frankrike tok ikke økonomien seg opp før helt på slutten av 30-tallet, noe som gjorde det vanskelig å holde tritt med Tysklands opprustning, selv da franskmennene for alvor innså trusselen fra sin nabo i øst.

Det er derfor med svært god grunn vi engster oss for utsiktene til en ny global depresjon. En økonomisk katastrofe for oss er en dyster mulighet, men ennå ikke en realitet. Forhåpentligvis kan det unngås.

Brutalt

Slik er det ikke i det globale sør. I mange land har de allerede merket konsekvensene av mitt land først-holdningen som nå brer om seg. Det begynte da Trump på brutalt vis frøs all statlig bistand gjennom USAID og meldte USA ut av WHO.

Det har fått store og svært skadelige konsekvenser mange steder.

Bistandskuttene fører til en utdanningskrise, en matsikkerhetskrise og en helsekrise. En amerikansk førsteamanuensis har laget en makaber online-måler, Impactcounter.com, som har som mål å gi en oppdatert oversikt over de helsemessige følgene av de amerikanske kuttene i inn- og utland. Med forbehold om at disse tallene stemmer, er det virkelig skremmende lesning.

Europeiske land, med unntak av Norge og et par andre mindre land, kutter også i sine bistandsbudsjetter. Også de europeiske kuttene kan til en viss grad forklares med den usikkerheten Trump har brakt til verden. Den amerikanske presidenten har sådd sterk tvil rundt det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet. Europeiske land opplever at det haster å etablere forsvar som kan klare seg selv uten amerikansk støtte. Det koster, og mange land velger å hente en del av pengene fra bistand til utviklende land.

Blir Europa tryggere av å velge bort bistand til fordel for militær opprustning? Ikke dersom man tenker seg at en verden med mer sult, sykdom og klimaødeleggelser også blir en farligere verden.

Se video: – De slikker ræva mi

Gjør en stor forskjell

USA krever nå at Europa skal bruke 5 prosent av sitt BNP på forsvar. Det skjer neppe, men det er klart at forsvarsbudsjettene kommer til å økes, utover de 2 prosent av BNP som man tidligere har hatt som Nato-mål. EUs «Rearm Europe»-prosjekt, vil bruke om lag 800 milliarder euro frem mot 2030 for å gjøre Europa tryggere. Det er snakk om enorme summer.

Er det mulig å forestille seg en verden hvor vi brukte like mye på bistand som på opprustning? Det har lenge vært et FN-mål at rike land skal bruke 0,7 prosent av sitt BNI på bistand. USA brukte kun 0,24 prosent av sitt BNI til dette formålet i 2023, og det inkluderer militærstøtte til Ukraina og Israel. Flere europeiske land var rausere, målt i prosent, men kun Norge ga i 2023 mer enn én prosent i bistand.

Europa har et åpenbart behov for å øke sin sikkerhet i møte med trusselen fra Russland i en tid hvor den amerikanske sikkerhetsgarantien ikke er til å stole på. Likevel er det vanskelig å la være å tenke på hva disse kolossale pengesummene kunne har utrettet om de ble investert i veier, vaksiner og helsehjelp, energiforsyning, næringsutvikling og utdanning i afrikanske land hvor selv små summer gjør en stor forskjell.

Tenk om vi en dag kunne gjort et tilsvarende løft for Afrika?

En ting er sikkert, nå vet vi at pengene finnes dersom viljen er sterk nok. Kanskje vi kan få et felleseuropeisk «Empower Africa»-prosjekt som en etterfølger til «Rearm Europe».

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.