KRONIKK

I år vinner historiefortellerne – ikke tiltakene

For få måneder siden så denne valgkampen ut som en walkover for høyresiden. I dag er det en knivskarp kamp. Hva skjedde?

Høyresiden lover milliarder i skattekutt, mens venstresiden må forklare hvordan de skal bygge ut velferden uten å øke skattene. Spørsmålet blir hvem som klarer å formidle sin modell mest overbevisende, spør Sindre Beyer.
Publisert

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Etter to tiår med å jobbe tett med valgkamper har jeg sett hvordan spillereglene har endret seg. Denne valgkampen viser hvor langt vi har kommet fra debatter om konkrete tiltak til kamper om hvem som forteller den mest overbevisende historien om Norge. 

Ta formueskatten. Opposisjonen og en rekke næringslivstopper har gjort en smal skatt til bred folkelig bekymring. Fortellingen er enkel: «Norge skremmer ut investeringer».

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Kampen står om hvilken virkelighet velgerne skal tro på – og det handler ikke nødvendigvis om hva som objektivt er sant. 

I tidligere valgkamper forsøkte høyresiden å ikke overfokusere på formuesskatten fordi den skjøv fra seg viktige velgergrupper. Nå ser de det som en fordel. Regjeringspartiene har i denne valgkampen ikke levert et like sterkt motpremiss. Resultatet? En skatt som angår relativt få nordmenn dominerer sendeflaten, selv om Norge i stor grad er påvirket av internasjonal uro i verdensøkonomien og høyere renter. Når jeg snakker med yngre familiemedlemmer som er opptatt av formuesskatten, ser jeg hvor kraftfullt dette premisset har blitt.

Kampen om virkeligheten

Arbeiderpartiet kan vise til lav arbeidsledighet og en mer trygg økonomi. Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg går i bresjen for «trygg styring» – at det er tryggere med dem enn at Sylvi Listhaug skal stå ved roret i en urolig verden. 

Opposisjonen peker på rentenivå og bekymringer for norsk konkurransekraft. Begge sider har sine tall og sine historier. Kampen står om hvilken virkelighet velgerne skal tro på – og det handler ikke nødvendigvis om hva som objektivt er sant. 

Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg går i bresjen for «trygg styring», skriver Beyer.

Nye kanaler, nye spilleregler

YouTube-fenomenet «Gutta» illustrerer hvordan medielandskapet har endret seg. De har fått hundretusener av seere og partilederne står i kø for å delta. Mine barn sender melding to minutter etter at Gutta-episodene slippes. Det samme skjer ikke med partilederdebatten på NRK eller Dagsnytt 18.

Dette til tross for at Gutta diskuterer relativt tradisjonelle saker. Men plattformen og influenserne har opparbeidet seg en tillit over tid som gjør at de blir relevante også på seriøse tema. Unge menn, spesielt, har mindre tillit til tradisjonelle redaktørstyrte medier. Dette kan påvirke mobiliseringen av velgere på måter vi ikke har sett før.

Når usikkerhet endrer spillet

De siste tiårene har Norge hatt vekst og fremtidstro. Det har vært medvind. Nå opplever mange motgang økonomisk og økt uro i utenrikspolitikken. Det gjør at debattene blir annerledes og mer intense.

Når folk føler usikkerhet, blir fortellinger viktigere enn noensinne. Abstrakte løfter om politiske reformer betyr mindre enn hvem som kan fortelle den mest overbevisende historien om hvem som har skylden og hvem som kan fikse det. Høyresiden lover milliarder i skattekutt, mens venstresiden må forklare hvordan de skal bygge ut velferden uten å øke skattene. Spørsmålet blir hvem som klarer å formidle sin modell mest overbevisende.

Det skjulte dramaet

Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har store grupper tidligere velgere som fortsatt er usikre. Dette reservelageret kan være valgavgjørende. Det er ofte lettere å mobilisere tidligere sympatisører enn å vinne helt nye velgere. Klassisk valgkamp-matematikk: Reservelageret kan være viktigere enn dagens målinger. 

Samtidig har småpartiene blitt avgjørende brikker i begge blokker. KrF og Venstre ligger på grensen til sperregrensen, og deres skjebne kan avgjøre hvem som danner regjering. Det samme gjelder Rødt og MDG på venstresiden. Når norsk politikk blir så fragmentert, blir narrative kamper enda viktigere - det handler ikke bare om å overbevise flest mulig, men om å mobilisere akkurat de rette velgergruppene.

Fremskrittspartiet har få slike tvilende eks-velgere, men mange nye velgere som historisk har lav stemmedeltakelse. Folk som svarer Frp i målinger, men som kanskje ikke stiller opp på valgdagen. Det er en risikofylt velgerbase som avhenger av mobilisering gjennom – du gjettet det – sterke narrativer.

Maktskiftet ingen snakker om

De økonomiske bidragene til valgkampen er større enn noensinne, men det nye er at bidragsyterne også bruker stemmene sine aktivt. Næringslivet organiserer seg politisk på nye måter. Samtidig har LO med ny ledelse hatt en anonym rolle i valgkampen. 

Det er ofte lettere å mobilisere tidligere sympatisører enn å vinne helt nye velgere. 

Ser vi konturene av et maktskifte – fra organisert arbeid til organisert kapital som den mest synlige stemmen i det offentlige rom? Og denne nye kapitalen har lykkes bedre med historiefortelling i år enn i tidligere valgkamper.

Spillereglene har endret seg

Denne valgkampen viser hvor sofistikert historiefortelling i politikken er blitt. Opposisjonen bygget et kraftfullt premiss om «Norge på feil vei» og klarte å gjøre formuesskatten til et bredt folkelig anliggende. Arbeiderpartiet satser på «trygg styring» og kompetanse i en urolig tid. Begge sider har sine våpen.

Dette blir et oppmøtevalg. Da avgjør hvem som mobiliserer best – og de som forteller de beste historiene, vinner. 

--- 

TRY er et konsern innen teknologi, reklame og kommunikasjon som jobber med et bredt spekter av prosjekter og partnerskap. Synspunktene i denne kronikken representerer forfatterens egne meninger og er ikke knyttet til noen oppdrag TRY har. To av selskapene i konsernet reklamebyrået TRY Reklame og mediebyrået TRY Opt ha eller har hatt oppdrag for Arbeiderpartiet i forbindelse med stortingvalget 2025.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.