Hvorfor velger innvandrere å forlate Norge? Svaret handler også om helse

Vi må slutte å se helserettigheter som et privilegium – og begynne å behandle helserettigheter som en forutsetning for deltakelse. Norge trenger arbeidskraften, kompetansen og mangfoldet innvandrere bringer med seg. Da må vi tørre å sikre likeverdige helsetjenester, for alle som bor i Norge. 

Dette er ikke bare helsepolitikk – det er et spørsmål om rettferdighet, bærekraft og Norges fremtid.

Derfor forlater innvandrere Norge

nyheter

Debatten om innvandring dreier seg ofte om innstramminger og kontroll. Men tallene viser en annen virkelighet: Hvert år forlater rundt 30.000 mennesker Norge – og de fleste er innvandrere. Hvorfor? Forskning peker på flere årsaker, og én av dem er helse. 

Når mennesker som holder hjulene i gang i norsk arbeidsliv møter barrierer til helsetjenester og grunnleggende rettigheter, må vi stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre det enklere å bli? 

Tiltakene finnes: 

• Bedre språkopplæring og informasjon om helsesystemet på flere språk. 

• Kulturelt tilpasset helsehjelp med tolker og flerkulturell kompetanse. 

• Redusere dokumentasjonskravene og ventetiden for å få norsk personnummer. 

• Inkluderende møteplasser og mentorordninger som bygger nettverk. 

Vi mister verdifull kompetanse

Innvandrere er ingen ensartet gruppe. Flyktninger, arbeidsinnvandrere, familiegjenforente og høyt utdannede fagpersoner har ulike forventninger og behov. Likevel viser forskningsprosjektet EXITNORWAY ved OsloMet at mange opplever utfordringer knyttet til helse, tilhørighet og muligheten til å bygge et godt liv i Norge. Når de velger å dra, mister vi verdifull kompetanse og arbeidskraft – mennesker vi trenger nå og i fremtiden. 

Utvandrergrupper oppgir i enkelte tilfeller misnøye med offentlige tjenester, inkludert helsetjenester i Norge, som en av flere årsaker til å flytte (Why do people leave Norway? Dissatisfaction with the health care system is one reason.) 

Mange opplever det norske helsevesenet som mindre tilgjengelig og mer byråkratisk enn i hjemlandet. Lange ventetider, vansker med å få fastlege og restriktiv praksis hos leger skaper frustrasjon. For personer med kroniske sykdommer eller høye forventninger til spesialistoppfølging, kan dette bli avgjørende for om de blir eller reiser.

Dette er Støres plan for Norge de neste årene

nyheter

Folkehelseinstituttet (FHI) har også publisert studier som viser at innvandrere opplever at helsetjenestene ikke tar hensyn til språk, kulturforskjeller og ulike forventninger til tjenestetilbudet. Dette handler imidlertid primært om tilfredshet med systemet – ikke om dokumentert helsesvikt eller lav livskvalitet etter utflytting. Funnene understreker behovet for målrettet og tidlig informasjon om hvordan det norske helsesystemet fungerer og er organisert og at mangel på tilpasning fører til misnøye som igjen kan motivere til utflytting. 

D-nummer: Fra løsning til barriere 

Et D-nummer er et midlertidig identifikasjonsnummer, og skulle være en praktisk løsning for midlertidige opphold. I dag har det blitt en barriere. Med D-nummer får man ikke fastlege, og mange helsetjenester er knyttet til personnummer. Resultatet? Tusenvis lever i en gråsone i årevis: De jobber, betaler skatt, men har ikke rett til forebyggende helsehjelp eller sykepenger. 

Konsekvensene er alvorlige: 

• Helsefare: Uten fastlege oppdages sykdommer sent. 

• Sosial ulikhet: D-nummer gir dårligere helse og mindre trygghet. 

• Arbeidsliv: Uten sykepenger jobber mange selv når de er syke – eller må reise til utlandet for sykmelding. 

Fafo, har foreslått å reformere eller avskaffe ordningen med d-dummer. Skal vi beholde den arbeidskraften Norge trenger – og samtidig sikre god helse og livskvalitet for alle – må vi sørge for likeverdige helserettigheter. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.