Hvorfor tenker våre naboer og EU annerledes om finansiering av skolen?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Dette er begrunnelsen for at Arbeiderpartiet sine søsterpartier både i Danmark og Sverige nå ønsker å satse mer på kvalitet i skolen. Vi må hindre ungt utenforskap – vi trenger alle hender i arbeid.

Ønsker å heve kvaliteten i skolen

Nylig presenterte statsminister i Danmark, Mette Fredriksen, en planlagt satsing som vil lage et tak på 14 elever pr. gruppe/klasse på de fire første trinnene i danske skoler. Forslaget vil koste 5 milliarder danske kroner – altså mellom 7 og 8 milliarder norske kroner. Forslaget vil også kreve 4000 nye lærere.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Hvordan kan det ha seg at danske politikere kan signalisere en så stor vilje til å bruke penger på skolen, i en tid hvor det blir færre barn og flere gamle? I en tid hvor det store spørsmålet som henger over samfunnet, er: Hvordan skal vi skaffe nok arbeidskraft til å holde verdiskapingen oppe og velferdsstaten i gang?

Og hvorfor signaliserer de svenske Socialdemokraterna i sitt nye valgprogram at også de vil satse på mindre klasser og flere lærere – særlig for de yngste elevene?

Befolkningssammensetningen i Danmark og Sverige har de samme utfordringer som i Norge. Men i Norge brukes den demografiske situasjonen til å signalisere en tydelig nedprioritering av skole – til fordel for helse og eldre. Dette er tydelig formidlet i den nylig framlagte rapporten fra Kommunekommisjonen og fra ledende politikere også i regjeringen. Vi hører formaningen om at kommunene må vri ressursene fra barn og unge til eldre. Det kalles omstilling.

Les også på Altinget: Tvungen aktivitet er ikke det samme som integrering

EU oppfordrer til å investere i utdanning

Noe av forklaringen finner man kanskje i EUs uttrykte politikk på utdanningsfeltet. I en rapport om investering i utdanning, signaliserer EU at de forventer at medlemslandene bruker mer penger på utdanning i årene som kommer. Det mest interessante er hvordan de ser dette som et viktig bidrag til å løse de demografiske utfordringene landene står i. Det er ikke toner vi har hørt fra norske politikere.

I rapporten påpekes det at en aldrende befolkning og fallende fødselstall vil legge press på arbeidsmarkedet og offentlige finanser. Investeringer i barn og unge er derfor avgjørende for å kunne opprettholde sysselsetting, redusere kompetansemangel og sikre økonomisk bærekraft. 

Det er ikke nok å bekymre seg.

Samtidig legges det vekt på at mindre årskull gir mulighet for økt ressursbruk per elev og mer målrettet, kvalitativt bedre opplæring. Ifølge rapporten vil dette kreve skreddersydde tiltak mot de elevene som i dag ikke klarer å gjøre seg god nok nytte av skolen – de som risikerer å havne i et utenforskap.

Mette Fredriksen argumenterer med at forslaget er en investering. Hun sier til Danske Folkeskolen: «Det her er dyrt. Men det er nok også en af de bedste investeringer, man overhovedet kan lave som samfund, fordi det er vores børn og dermed vores fælles fremtid.» 

Vi må utvikle politikk for endret befolkning

EUs hovedbudskap i rapporten Investing in education 2025 er at dersom landene skal styrke konkurranseevnen, sikre sosial rettferdighet og håndtere demografiske endringer, må utdanning prioriteres høyere i nasjonale budsjetter. EU-finansiering og nye styringsrammer kan støtte opp under dette, men varige resultater forutsetter tydelige politiske valg og langsiktige investeringer på nasjonalt nivå.

Vi er alle bekymret for et høyt utenforskap og at mange unge i arbeidsfør alder ikke tar del i arbeidsliv og samfunnsliv. Men det er ikke nok å bekymre seg. Vi må bygge en bedre politikk for å møte dette problemet. Bedre utdanning må være en nøkkel i en målrettet politikk for inkludering. 

Bedre utdanning må være en nøkkel i en målrettet politikk for inkludering.

Når kommunekommisjonen, med KS som premissleverandør, bare peker på kutt og tilpasning til situasjonen – er det en kortsiktig og lite offensiv holdning. Kommisjonen velger å tilpasse seg situasjonen, og åpner for å skrote lærernormen, som i dag sikrer et minimum av lærerressurser per elev. Uten en norm, vil kommuner med bunnskrapt økonomi kunne kutte også i lærerressursene, med stor risiko for at enda flere barn og unge enn i daghavner i utenforskap.

Det er å gå motsatt vei av sosialdemokrater i Danmark og Sverige. Det håper vi at norske sosialdemokrater får med seg.

Utdanningsforbundet har i forbindelse med diskusjonen om å skrote lærernormen advart om at færre lærere i skolen vil gi en dårligere skole. Det har ikke Norge råd til. 

Les også på Altinget: Frp kaller fagbevegelsen en useriøs aktør: – Veldig grove beskyldinger

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.