Hvorfor mister mennesker arbeidsevne?

Det er befriende å lese Georg Espolin Johnsons innlegg i Dagsavisen om hvorfor så mange misforstår hva sykefravær egentlig handler om. 

Vi diskuterer ofte sykefravær som om det først og fremst handler om kontroll, regelverk, sykelønn, legers praksis eller enkeltpersoners motivasjon. Alt dette kan være relevant. Men det forklarer ikke det viktigste: 

Hvorfor mister mennesker arbeidsevne? 

Og kanskje enda viktigere: 

Hva kunne vi forstått tidligere, før fraværet ble langvarig? 

I vårt arbeid ser vi det samme mønsteret igjen og igjen. Det som til slutt blir en sykmelding, handler sjelden bare om én diagnose, ett symptom eller én utløsende hendelse. Det handler ofte om summen av helse, arbeidssituasjon, livsbelastning, mestring, mening, ledelse, krav og ressurser. 

Når vi reduserer sykefravær til et spørsmål om «er personen syk nok?» eller «kommer vedkommende raskt nok tilbake?», mister vi noe vesentlig av syne. 

Vi mister forståelsen

Arbeidsevne oppstår i møtet mellom mennesket og arbeidet. Det betyr at løsningen ikke bare kan være medisinsk, juridisk eller administrativ. Den må også handle om hvordan vi tidlig forstår risiko, belastning og muligheter for å bevare tilknytningen til arbeid. 

Derfor treffer Johnson et viktig punkt når han skriver at tiden er overmoden for en utredning om hva både sykdom og arbeidsevne handler om i et arbeidsliv i stor forandring.

For det er nettopp her politikken trenger et bredere kunnskapsgrunnlag. 

Ikke fordi alt skal individualiseres eller arbeidsgiver alene skal få ansvaret. Men fordi vi trenger en politikk som forstår at langvarig sykefravær ofte utvikler seg før det synes i statistikken. 

Blir en siste utvei

Handler om å komme inn tidlig nok 

Hvis målet er å få flere til å stå lenger i arbeid, må vi bli bedre til å forstå hva som faktisk driver risikoen for at mennesker faller ut. Da holder det ikke å telle fraværsdager. Vi må også forstå hva som gjør arbeidsdagen forståelig, håndterbar og meningsfull nok til at mennesker kan bli værende. 

Det er her forebygging må tas langt mer alvorlig. 

Forebygging er ikke et mykt tillegg til sykefraværspolitikken. Det er risikostyring. Det handler om å komme tidlig nok inn til å påvirke utfallet, før situasjonen har blitt så fastlåst at alle tiltak blir dyrere, tyngre og mindre treffsikre. 

Derfor vil vi gjerne invitere politikere, partier og myndigheter til dialog. 

Spørsmålet er ikke bare hvordan vi får folk raskere tilbake. 

Spørsmålet er hvordan vi forhindrer at de faller ut i utgangspunktet. 

Og da må vi forstå mer enn sykdom. Vi må forstå mennesket, arbeidet og risikoen tidlig nok til å gjøre noe med den. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.