Hvorfor ikke et samarbeid mellom Ap og Høyre?

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen). 

Et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet (Ap) og Høyre i Norge ville være et uvanlig, men ikke uhørt scenario. Selv om de tradisjonelt representerer motsatte sider av det politiske spekteret, har det vært lokalt samarbeid i flere kommuner. Historisk sett har partiene også i visse perioder funnet sammen i fornuftsbaserte løsninger.

Et slikt samarbeid ville trolig føre til en mer sentrumsorientert politikk. Begge partier ville ha måttet inngå kompromisser på kjerneområder, noe som kan føre til mer pragmatiske løsninger fremfor ideologisk drevne reformer. Dette kan gi mer stabilitet, men også mindre tydelige ideologiske skiller.

Ap vil vanligvis øke skatter for de rikeste og øke offentlige utgifter for å redusere forskjeller, mens Høyre ønsker lavere skatter og avgifter for å stimulere privat næringsliv og verdiskaping. Et kompromiss kan ligge i en moderat skattepolitikk, med fokus på å balansere offentlige inntekter med incentiver for næringslivet.

Ap har en sterkere tro på offentlig sektor og statlig styring, mens Høyre ønsker å trekke inn mer private aktører i velferden og redusere byråkratiet. Samarbeidet vil sannsynligvis bety en balanse mellom styrking av offentlige tjenester og en viss grad av private løsninger der det anses effektivt.

• Les også i Finansavisen: Skattevalget 2025 tapt? Kalddusj for de rike

Begge partier er opptatt av næringsliv, men med ulikt fokus. Ap legger vekt på trygge arbeidsplasser og fagbevegelsens rolle, mens Høyre vektlegger rammevilkår for bedrifter og friere marked. En felles politikk vil trolig fokusere på innovasjon, grønn omstilling og tiltak som styrker både arbeidstakere og bedrifter.

Et Ap–Høyre-samarbeid ville sannsynligvis skape sterke reaksjoner fra partier på fløyene. For de mindre partiene på venstresiden (SV, Rødt) og høyresiden (FrP), ville dette kunne oppleves som en utvanning av de ideologiske skillelinjene, og de ville trolig innta tydeligere opposisjonsroller. Det kan også skape interne spenninger i begge partier, da deler av basen kan føle at partiet beveger seg for langt vekk fra sine kjerneverdier.

En regjering bestående av de to største partiene vil ofte ha et solid parlamentarisk grunnlag, og dermed kunne forventes å være mer stabil og styringsdyktig enn mindretallsregjeringer eller bredere koalisjoner med mange småpartier.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.