Hvorfor har ikke engasjementet for kvinnehelse ført til bedre helsetjenester?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Det har vært stort engasjement for kvinnehelse på Stortinget etter at kvinnehelseutvalgets NOU «Den store forskjellen» kom i 2023. Men politisk engasjement og viktige vedtak har ikke ført til endringen vi trenger. 

Kvinnehelseutvalgets rapport slo fast at kvinner ikke har likeverdige helsetjenester i Norge i dag fordi kjønnsforskjeller ikke har blitt vektlagt verken i folkehelsearbeidet, i helse- og omsorgstjenesten eller i forskning og utdanningene på helsefeltet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Konklusjonene og virkelighetsbeskrivelsene i denne rapporten har ikke blitt bestridd av noen fagmiljø, og de politiske partiene har stått i kø for å kreve bedring. I dag har alle de politiske partiene punkter om bedre kvinnehelse i sine partiprogram.

Ingen spor av kjønnsperspektiv

Etter NOU-en ønsket opposisjonen en stortingsmelding, men fikk ikke flertall. Regjeringen lovet en kvinnehelsestrategi. I påvente av en kvinnehelsestrategi, ble det i 2023 gjort viktige vedtak på Stortinget som kunne hatt stor betydning for endring på feltet. Vi i Sanitetskvinnene sto på Løvebakken og delte ut hvetebakst og takkekort til Helse- og omsorgskomiteen for innsatsen. 

Mer kunnskap vil ikke hjelpe pasientene hvis den aldri når ut til sykehus og legekontorer.

Det ene vedtaket som ble gjort, var at det skulle sikres at det ligger et kjønnsperspektiv til grunn for beslutninger på helse, og det andre at regjeringen lager og oppdaterer nasjonale retningslinjer for vanlige kvinnesykdommer. Til sammen ville disse to vedtakene kunne bidra til å sikre kvinner likeverdige helsetjenester, både gjennom å sikre bedre behandling av kvinners helseproblemer og for å sikre at kjønnsforskjeller i sykdom og respons på behandling blir kjent og tatt til etterretning i anbefalinger og praksis.

Vedtakene er i statsbudsjettet i år kvittert ut som fulgt opp ved at oppdraget er gitt til Helsedirektoratet. Det gjør oss bekymret, fordi framdriften har vært minimal, og det er svært lite resultater å vise til. På de sykdommene Stortinget ba regjeringen om å prioritere, er det ennå ikke kommet noe. Retningslinjer for osteoporose loves å komme på høring i løpet av 2027, angst og depresjon skal være planlagt oppstartet. En faggruppe som har utarbeidet retningslinjer for behandling av endometriose, har levert sitt arbeid i til direktoratet i april i år. Fortsatt har ikke noe kommet ut.

Og det er fortsatt lite kvinnehelse å se i sentrale dokumenter på helsefeltet. Nylig kom en ny offentlig utredning om folkehelse uten spor av kjønnsperspektiv. Konsekvenser er at økende og alvorlige helseutfordringer som rammer mange kvinner, som spiseforstyrrelser, utbrenthet og seksuell vold, ikke er nevnt. Betydningen av kjønn er ikke nevnt i mandatet. 

Les også på Altinget: Stor budsjett-oversikt: Enige om å strupe Stoltenbergs skatteforsøk, dypt uenige om mye annet

Ord og lite endring

En av konklusjonene i kvinnehelseutvalgets NOU var at «kunnskapsbroen svikter». Det var for lite forskning på kvinnehelse, men de fant også at den kunnskapen vi har, ikke når ut i helsetjenesten. Vedtakene fra Stortinget ville kunne bøte på dette. Vi opplever nå at Forskningsrådet og forskningsmiljøene har tatt kvinnehelse på alvor. Mange viktige prosjekter får finansiering, og det stilles krav til rapportering på kjønnsperspektiv i kliniske studier. Men mer kunnskap vil ikke hjelpe pasientene hvis den aldri når ut til sykehus og legekontorer.

Kvinnehelse-NOU-en som kom i 2023, er ikke den første. Det kom en allerede i 1999 som pekte på mange av de samme problemene. I årene etterpå ble flere initiativ satt i gang, men når vi ikke har kommet lenger enn vi har på de 25 årene som har gått, skyldes det i stor grad ansvarspulverisering og mangel på problemforståelse. Viktige tiltak ble ikke fulgt opp. Er vi på vei dit igjen? 

Ingen blir friskere av politiske taler og vedtak som ikke blir fulgt opp.

Vi frykter regjeringen har undervurdert hvor mye arbeid og kompetanse som trengs for å få skuta på rett kurs. Å legge om fra en kjønnsblind til en kjønnsbevisst helsetjeneste er en stor jobb som ikke løses av en enkel bestilling til Helsedirektoratet eller helseforetakene. Dette er lange omstillingsprosesser som krever kunnskap og nytenkning. Når regjeringen samtidig kutter i budsjettet til Helsedirektoratet, som er gitt mye av det faglige ansvaret, frykter vi at Stortingets vedtak ikke blir fulgt opp slik intensjonen var og at regjeringens egen kvinnehelsestrategi bare blir ord og lite endring.

Vi ser at både regjeringen og Stortinget har ambisjoner om å løse problemene som ble påpekt i NOU-en og er positive til å følge opp tiltakene som ble foreslått. Vi er imidlertid redde for at ansvaret blir pulverisert og at kompetanse og kapasitet til å gjennomføre mangler. Av de 75 tiltakene kvinnehelseutvalget anbefalte var nummer én å etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv. Det har aldri blitt fulgt opp.

Det er behov for et kompetent organ som kan koordinere arbeidet og sikre at den politiske viljen og økte kunnskapstilfanget faktisk fører til bedre helsetjenester. Ingen blir friskere av politiske taler og vedtak som ikke blir fulgt opp – det er bedre helsetjenester kvinner trenger. 

Les også på Altinget: Medisinfri behandling: – Norge skal ikke være et teknokrati der vi kun skal følge faglige anbefalinger

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.