Hvorfor det regner mye mer

Det regner mer nå enn før. Det er naturlig å tenke at det skyldes at atmosfæren inneholder mer vanndamp fordi den har blitt varmere. Atmosfærens evne til å holde på vanndamp, er imidlertid ikke et godt mål for nedbøren. Nedbøren kontrolleres nemlig av tilførsel av vanndamp.

90 prosent av vanndampen som er i atmosfæren kommer fra havet. I snitt produserer havet vanndamp tilsvarende 3 millimeter nedbør per døgn (totalt 1 meter i løpet av ett år). Å lage så mye vanndamp, krever mye energi.

Det er her CO₂, og de andre drivhusgassene, hovedsakelig vanndamp (H₂O), kommer inn i bildet. De returnerer nemlig inntil 70 prosent av varmestrålene som havet sender fra seg og står på døgnet rundt. De tilfører havet nesten dobbelt så mye energi som sola. Solstrålene trenger dessuten dypt ned i havet, mens alle varmestrålene absorberes ved overflaten – og det er der vanndampen produseres. 

Fordi vanndampen er en drivhusgass, øker den atmosfæriske tilbakestrålingen – og derfor fordampningen/nedbøren. Den globale nedbøren har ifølge FNs klimapanel økt med 3 prosent siden midten av 1800-tallet. Det høres kanskje lite ut, men nedbøren har økt mest der det er mye nedbør fra før. I Norge har nedbøren økt med 20 prosent siden begynnelsen av 1900-tallet. 

Lavtrykk er nemlig selvforsterkende. Når luft som kommer inn i et område med lavere trykk, utvider den seg og da synker temperaturen. Det reduser luftas evne til å holde på vanndamp (med 7 prosent per grad) – som derfor blir til nedbør. Fordi luften mister noen av sine molekyler, skapes det et undertrykk som suger til seg luft fra områdene omkring.

Lavtrykk som oppstår over havet «dør» ikke før tilgangen på vanndamp «opphører», noe som vanligvis skjer når lavtrykkene kommer innover land. Unntaket er områder med mye skog, som for eksempel nedbøren i indre delene Amazonas og den boreale skogen på den nordlige halvkulen. 

Fordi luften som suges inn i et lavtrykksområde har blitt fuktigere, kan det bli kraftigere nedbør når det først regner, som ekstremværet Hans som rammet Østlandet sommeren 2023. Når det er ekstra varmt, kan det også dannes lokale lavtrykk som gir opphav til styrtregn, med lyn, torden og kastevind, som også blir kraftigere fordi luften har blitt fuktigere.

Ettersom økning i CO₂ er den underliggende årsaken til at det produseres mer vanndamp, vil produksjonen av vanndamp, og derfor nedbøren, også øke (sammen med stigende temperaturer) så lenge CO₂-innholdet i atmosfæren fortsetter å øke. 

Det betyr imidlertid også at dersom vi får stabilisert CO₂-innholdet i atmosfæren, vil nedbøren også gjøre det, og avta dersom CO₂-innholdet i atmosfæren skulle synke.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.