Hvor mye marked er det igjen i strømmarkedet?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Når EU girer opp til en sjette strømpakke kan det bli mer marked, men også mer stat.

Gjengs oppfatning her til lands er at EU tenker utelukkende på marked når de tenker på strøm. Realiteten er at Europa for lengst har forstått behovet også for statlig styring for å sikre tilgangen til robust, rimelig og ren energiforsyning.

Dette preger allerede dagens strømpolitikk i EU, og vil påvirke veien videre.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Omstilling trenger mer enn marked

Staten må på banen fordi EUs klimamål krever energiomstilling i løpet av relativt kort tid.

I løpet av de neste 10-15 årene skal EUs strømforsyning bli mer eller mindre utslippsfri. Det betyr massiv innfasing av væravhengig fornybar energi som sol og vind.

Satsingen handler om klima, men vel så mye om sikkerhet og konkurransekraft. Avhengigheten av importert fossil energi har vist seg geopolitisk risikabel og innebærer et prisnivå som svekker konkurranseevnen til europeisk industri.

Når EU girer opp til en sjette strømpakke kan det bli mer marked, men også mer stat

Markedet alene klarer ikke å utløse investeringer i et så raskt tempo. Store svingninger i strømprisen i et mer værbasert system kan dessuten skape usikkerhet for investorer.

Samtidig trengs investeringer i fleksible ressurser som kan sikre at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk. Sistnevnte må stå til rådighet hele året selv om de kanskje bare benyttes i et fåtall timer.

Med andre ord: staten trengs.

Mer stat med femte strømpakke

En strømforsyning med svært store andeler sol og vind, attpåtil for et helt kontinent, har krevd nytenking rundt både statlig styring og tilnærmingen til strømmarkeder.

Dette er særlig tydelig med EUs femte strømpakke: I 2024 vedtok EU det som ble kalt en reform av strømmarkedsdesignet. Reformen endret strømdelen av Ren energipakken (også kjent som fjerde pakke), og kan dermed omtales som en femte strømpakke.

Den femte strømpakken viser tydelig at EU så behovet for mer statlig inngripen og virkemidler som supplerer et godt organisert kraftmarked.

Et eksempel er de nye reglene for støttesystemer for fornybar energi.

Tidligere hadde EU og ikke minst medlemslandene egne regler for støttesystemer som i liten grad var samkjørt med organiseringen av strømmarkedet. Etter hvert som veksten innenfor fornybar energi tiltok utover 2010-tallet, ble det økende press på å samkjøre fornybarstøtte og strømmarked.

Spørsmålet var ikke hvorvidt man kunne ha virkemidler for å støtte fornybar energi eller ei, men hvordan slike ordninger kunne utformes til å spille på lag med strømmarkedet.

Les også på Altinget: Økt risiko vil gjøre det vanskeligere

Penger tilbake til fellesskapet når strømmen er dyr

Femte strømpakke etablerer differansekontrakter som standard støttesystem for fornybar energi (såkalte Contracts for Difference eller CfD). Dette er markedsbaserte virkemidler der støttenivå avgjøres gjennom auksjoner der utbygger som kan tilby produksjon til laveste pris vinner. Staten inngår en avtale med vinneren om en fast betaling for strømmen som vil produseres fra ny fornybar energi.

Et viktig element er nettopp forholdet mellom marked og statlig styring: støtten er utformet med referanse til prisen i strømmarkedet. Hvis markedsprisen blir lavere enn denne faste prisen, betaler staten mellomlegget. Hvis markedsprisen blir høyere, betaler produsenten tilbake overskuddet til staten.

Avhengigheten av importert fossil energi har vist seg geopolitisk risikabel og innebærer et prisnivå som svekker konkurranseevnen til europeisk industri

Produsenten får stabile og forutsigbare inntekter, og staten sørger for at investeringen blir tryggere – samtidig som staten får penger tilbake når prisene er høye. Ikke minst er det en tilnærming for å sikre at fornybarprodusenter deltar i strømmarkedet sammen med andre aktører og forholder seg til prisdannelsen der.

Differansekontrakter kan også utformes for å håndtere fordelingseffekter. I femte strømpakke legges det opp til at overskudd fra støttesystemet som betales tilbake fra kraftprodusenter skal komme forbrukeren til gode.

Hvordan dette vil gjøres i praksis er opp til hvert medlemsland. Men det betyr at fellesskapet vil kunne hente inn store midler spesielt i situasjoner med vedvarende høye strømpriser som under energikrisen. Dette kommer i tillegg til en rekke styringsmuligheter ved en mulig, framtidig energikrise, som også inngår i denne strømpakka.

Ingen stabilitet uten fleksibilitet

Fleksibilitet er utvilsomt det store buzzordet i strømmarkedssammenheng. I møte med høye innslag av sol og vind i strømforsyningen trengs det andre kilder til strømproduksjon som er fleksible (hei, norsk vannkraft!), og ikke minst økt fleksibilitet på forbrukssiden.

Batterier kan bidra på begge sider – ved å lade opp batteriene når det trengs mer forbruk, eller ved å bidra med strøm til systemet når det trengs.

Femte strømpakke åpner for egne støttesystemer for å øke tilgangen til ikke-fossil fleksibilitet, men også for ordninger som skal sikre at det finnes produksjonskapasitet som sådan (såkalte kapasitetsmekanismer). For sistnevnte skal det sikres at også aktører som kan stille til rådighet kapasitet på forbrukssiden også skal kunne delta.

Slike støtteordninger viser behovet for tiltak utenfor strømmarkedet for å være helt sikker på at strømforsyningen er trygg også med en fornybardominert strømforsyning. Virkemidlene utenfor markedet skal imidlertid utformes for et godt samspill med nettopp strømmarkedet.

Les også på Altinget: Forurenser betales

Fortsatt mye marked, mer framtredende stat

Det er dermed ikke lenger bare marked i strømmarkedet, fordi statlige myndigheter har en viktig rolle i å utforme ordninger som gir forutsigbarhet for produsenter så vel som til konsumenter.

Den nærmere utformingen av slike virkemidler og hvorvidt de tas i bruk overlates i stor grad til medlemslandene. Kommisjonen har i tillegg lempet på statsstøtteregelverket en rekke ganger de siste årene, og dermed er det større rom for å kunne gi nettopp statlig støtte for å bidra særlig til energiomstillingen.

Det er likevel fortsatt mye marked i EUs strømpolitikk. Godt organiserte markedsplasser der kjøp og salg av strøm er konkurranseutsatt vektlegges stadig sterkt i EU. Tross høy temperatur i diskusjoner som pågikk midt i en energikrise, ble tilnærmingen med en markedsbasert forvaltning av sektoren bevart.

En strømforsyning med svært store andeler sol og vind, attpåtil for et helt kontinent, har krevd nytenking rundt både statlig styring og tilnærmingen til strømmarkeder

EU konkluderte i likhet med det norske strømprisutvalget at mulige alternativer ikke ville ivareta forsyningssikkerhet og effektiv utnyttelse av energiressursene like godt som dagens system.

Det blir fortsatt mye marked i EUs strømpolitikk også framover. For tiden diskuteres det hvordan man kan gi tydeligere incentiver – utover selve strømprisen – til hvor ny produksjon og nytt forbruk bør plasseres geografisk. Dette er særlig aktuelt i land som består av kun ett budområde, og der politisk motstand gjør en oppdeling vanskelig.

Da kan mulige løsninger være å styre dette mer gjennom utforming av støttesystemer, eller via nettleia. Dermed kan en sjette strømpakke innebære økt statlig styring på områder som av politiske grunner har vist seg vanskelig å løse med nåværende markedsorganisering.

Tross en rekke ordninger for å skjerme forbrukere og ulike støttesystemer for å sikre ren, rimelig og robust strøm i Europa, er det fortsatt mye marked igjen i EUs strømpolitikk. Men endringene de siste årene – og det som diskuteres nå – peker mot en utvikling der statlig styring blir mer framtredende enn før.

Så spørs det om norsk venstreside vil omfavne en sjette strømpakke av den grunn.

Les også på Altinget: Natur, klima, og en regelstyrt verdensorden

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.