Hvor går nordmenns tålegrense for monarkiet?

Det har vel aldri stormet så mye rundt den norske kongefamilien som det gjør i disse tider. 

Denne uken begynner rettssaken mot Mette-Marits sønn Marius Borg Høiby, som består av 38 tiltaleposter, inkludert tiltaler for blant annet voldtekt, vold og drapstrusler. 

Samtidig offentliggjøres Mette-Marits meldingsutveksling med seksuallovbryter Jeffrey Epstein, hvor det avdekkes en mer kritikkverdig relasjon enn mange gjerne hadde antatt. 

Hvis man også drar inn prinsesse Marthas stadige bruk av prinsessetittelen i kommersielle sammenhenger, og Durek Verrets mange kontroversielle utspill om alt fra at kreft skyldes negative tanker til å skrike vesener ut av barna sine, ser bildet av monarkiet nokså annerledes ut enn for få år siden.

– Dette gjelder ikke kongen, kronprinsen eller prinsessen

nyheter

Står sterkt i Norge

Monarkiet står sterkt i Norge, og nyere tiders skandaler virker ikke å ha skapt varige negative utslag. I 2017 hadde monarkiet en oppslutning på 81 prosent, noe som kanskje må sees i sammenheng med at undersøkelsen ble tatt rundt kongens 80-årsdag. Tilsvarende var oppslutningen nede i 62 prosent etter skandalene rundt prinsessebryllupet og at Borg Høiby-saken ble kjent. Høsten 2025 viste en måling at oppslutningen var oppe i 73 prosent, altså midt mellom nevnte topp- og bunnotering de siste årene.

Disse tallene forteller at monarkiet virker å stå nokså sterkt uavhengig av skandaler, og at midlertidig misnøye mens stormene pågår som verst ikke nødvendigvis gir en varig effekt. 

Spørsmålet er om det finnes en tålegrense for det norske folk, og hvor denne grensen i så fall ligger. 

Les også: Jagland: – Pinlig sjargong som kan misforstås 

Skandalene

Borg Høiby-saken kan kanskje gi varige utslag, men han er tross alt ikke en del av kongehuset, bare kongefamilien. Den pågående skandalen med Mette-Marits relasjon til Epstein er annerledes. For Mette-Marit skal tross alt bli dronning. 

Avsløringene om Mette-Marits nære vennskap med Jeffrey Epstein innebærer alt fra prat om hva som er best av franske og norske jenter når Epstein er på konejakt, til at Mette-Marit spør Epstein om hvorvidt det er upassende av henne å foreslå for sin på dette tidspunktet 15 år gamle sønn å ta nakne damer på veggen.

Meldingene vitner om en total svikt i dømmekraft, og svekker tilliten til kronprinsessen som representant for Norge og selve tilliten til kongehuset.

Mette-Marit har bodd flere døgn i Epsteins villa, og omtaler bare i en bisetning at hun har googlet ham og at det «ikke ser bra ut», etterfulgt av et smilefjes, mens meldingen ellers inneholder latter og komplimenter. 

Mette-Marit skriver personlig og svært vennskapelig med det hun på dette tidspunktet vet er en overgrepsdømt mann som er dømt for seksuallovbrudd mot mindreårige, og kaller ham for sjarmerende, «soft hearted», og «sweetheart». Hun skriver at hun savner ham, og ønsker besøk av ham. 

Forbigår «flaut»

Ingenting av det Mette-Marit gjør her er ulovlig. Men meldingene tyder på en relasjon som langt forbigår kronprinsessens egne uttalelser om at dette er flaut.

Meldingene vitner om en total svikt i dømmekraft, og svekker tilliten til kronprinsessen som representant for Norge og selve tilliten til kongehuset. De neste dagene kan by på enda flere detaljer om Mette-Marits vennskap med Jeffrey Epstein, men bildet ser allerede svært problematisk ut, for å si det forsiktig. 

Man skal ikke ta brå beslutninger midt i en storm, og det gjelder også hvorvidt det norske monarkiet skal bestå eller ikke. 

Problemet med denne stormen rundt monarkiet er at den har pågått lenge, stadig blir verre, og at hendelsene skaper varige riper i lakken som sverter hele monarkiets funksjon som en samlende institusjon som skal representere Norge på en bedre måte enn hva en demokratisk valgt president kunne gjort. 

Kronprinsessens relasjon til Epstein vil hefte ved henne over lang tid, og fremstår ekstra ille når hun er kjent for å lenge ha arbeidet for kvinner og barns rettigheter.

Skal være noe større

Kongehuset og kongefamilien er ikke et politisk parti eller en bedrift som kan sparke sine ledere. Det er også en del av problemet i denne sammenheng. Kongehuset, men også kongefamilien, skal være noe større, noe som samler befolkningen og representerer Norge. Det burde paradoksalt nok gjøre at vi stiller enda strengere krav til dem. Men det motsatte skjer, når den ene skandalen ruller opp etter den andre, og kongefamilien blir sittende. 

Stortinget har, som ved flere anledninger tidligere, votere over monarkiets fremtid. Tidligere har 36 av 159 representanter stemt for å fjerne monarkiet. Nok en gang valgte et klart flertall å stemme mot endringen. Selv om enkelte ønsker folkeavstemning om å beholde monarkiet, er Stortingets representasjon av befolkningen nokså proporsjonal i dette spørsmålet.

Historien tyder på at enkeltskandaler ikke er nok, og at det er akkumuleringen over tid som eventuelt kan endre holdninger.

Kanskje populariteten vil synke i takt med at den eldre garde går bort, eller i takt med et fremtidig tronskifte fra Harald og Sonja til Haakon og Mette-Marit. Krig og uroligheter i verden tjener nok også støtten til monarkiet, fordi vi har en tendens til å hegne om det trygge og etablerte i ustabile tider.

For per nå er det lite som tyder på at det norske folk vil bytte ut tradisjon og idealet om at noe skal samle befolkningen og representere Norge på et overpolitisk nivå. Mette-Marit kommer til å bli dronning, Marius blir dronningsønn, og lite tyder på at nordmenn er villige til å stemme dem ut med det første.

Spørsmålet er ikke først og fremst hva kongehuset tåler, men hva vi som samfunn er villige til å akseptere dersom idealet om hva kongehuset skal være ikke forankres i realiteten.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.