Hvor går egentlig grensen for korrupsjon?

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Norge topper internasjonale indekser over verdens minst korrupte land. Avsløringer i Epstein-saken viser imidlertid at korrupsjon også eksisterer i Norge. Samtidig reiser sakene en mer prinsipiell problemstilling: Hvor går egentlig grensen for korrupsjon? Dette er uklart, regelverket tolkes vidt og domstolene er ofte uenige om lovforståelsen. Dette truer rettssikkerheten.

En politiker som tar imot en luksusreise fra en forretningsmann som vil påvirke politiske beslutninger, rammes klart av korrupsjonsregelverket.

Straffeloven skiller mellom passiv korrupsjon og aktiv korrupsjon. Passiv korrupsjon foreligger når man krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av en stilling, et verv eller utføringen av et oppdrag. Aktiv korrupsjon foreligger når man gir eller tilbyr en utilbørlig fordel i en tilsvarende situasjon. Felles for begge er at fordelen må knytte seg til den passive bestikkers «stilling, verv eller utføring av oppdrag». Men hva betyr det?

Ordlyden i straffebudet kan tolkes slik at det kreves årsakssammenheng mellom fordelen og mottagerens stilling. Høyesterettspraksis viser imidlertid at det ikke er et krav om at fordelen er egnet til eller faktisk påvirker utøvelsen av stillingen. Det er heller ikke et krav om at giveren faktisk oppnår en konkret motytelse. Det er tilstrekkelig at det foreligger en tydelig og sterk tilknytning mellom fordelen og stillingen.

Rettspraksis ivaretar hensynet til effektiv straffeforfølgelse – det kan være vanskelig å bevise hva som faktisk motiverer en fordelsoverføring. Men tolkningen gjør det krevende å forutberegne hva som er korrupsjon. Hva er en «tydelig og sterk» tilknytning? Dette må vurderes konkret. Viktige momenter er hvor nær i tid fordelen gis i forhold til en beslutning mottageren kan påvirke, mottagerens stilling, typen og verdien av fordelen, hvor sannsynlig det er at mottageren kan treffe en relevant avgjørelse, og hvilken betydning en slik avgjørelse har for giveren.

Les også i Finansavisen: Rolleblanding som norsk tradisjon

For de klare tilfellene er det uproblematisk at straffebudet er skjønnsmessig utformet. En politiker som tar imot en luksusreise fra en forretningsmann som vil påvirke politiske beslutninger, rammes klart av korrupsjonsregelverket. Fordeler gitt i rent privat anledning, som ikke har noen tilknytning til stilling eller verv, faller på den annen side utenfor korrupsjonsbestemmelsen.

Gråsonene er vanskeligere. Det følger av rettspraksis at det, etter nærmere vurdering, også kan foreligge korrupsjon når det er en privat relasjon mellom mottager og giver. I slike tilfeller er det imidlertid ikke tilstrekkelig at mottageren er eller kan komme i en posisjon der han kan treffe avgjørelser av betydning for giveren – det kreves noe mer konkret enn dette, eksempelvis at tidspunktet for ytelsen og fordelens art og størrelse tilsier at det er en tilknytning til mottagerens stilling, verv eller oppdrag.

Det er bare utilbørlige forhold som rammes av korrupsjonsbestemmelsen. Utilbørlighet innebærer en sterk fordømmelse, og det kreves derfor et klart klanderverdig forhold. Grensen for hva som er utilbørlig beror igjen på en skjønnsmessig helhetsvurdering, og er overlatt til domstolene å trekke. Relevante momenter er formålet med ytelsen, ytelsens verdi, graden av åpenhet, regler i virksomheten, om forholdet gjelder privat eller offentlig sektor, og hvilken posisjon giver og mottager av ytelsen har.

Korrupsjonsregelverket gir domstolene verktøy til å ramme et bredt spekter av adferd. Men en vid og uforutsigbar regel er et rettssikkerhetsproblem. Det finnes ingen enkel løsning på denne spenningen. Men to tiltak skiller seg ut: åpenhet og et tilsynsorgan.

Åpenhet er både et virkemiddel mot korrupsjon og et middel til å forsvare seg mot korrupsjonsanklager. Åpenhet fritar ikke for straff, men er et moment i utilbørlighetsvurderingen. Det er derfor positivt at Stortinget ønsker å innføre et lobbyregister. Samtidig bør det etableres et uavhengig tilsynsorgan med kompetanse på antikorrupsjon, som fører tilsyn med lobbyvirksomhet, kontrollerer svingdøradferd, og som sikrer at folkevalgte opererer transparent og etterrettelig.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.