Hvor er vekstkapitalen til norsk forsvarsindustri?
Mens Europa ruster opp i et tempo vi ikke har sett på flere tiår, glimrer norsk vekstkapital med sitt fravær. Det er et varsko for norsk industriutvikling.
Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.
Russlands angrep på Ukraina har utløst en historisk europeisk opprustning. EU-landene skal bruke 8800 milliarder kroner de neste fire årene. I Norge har regjeringen lagt 600 milliarder på toppen av eksisterende bevilgninger for å styrke forsvaret frem mot 2036.
Sverige investerer 14 ganger mer enn Norge i fremtidens bedrifter.
Forsvarsindustrien pekes globalt ut som en av de mest lovende sektorene det neste tiåret. Likevel har norske ventureselskaper innen forsvarsteknologi mottatt beskjedne 665.000 dollar, ifølge Nordic Defence Tech Report 2025. Det er et tall som knapt er på radaren når man ser hva våre naboland får til.
Finland fremstår som Nordens klare vinner, med 410 millioner dollar i venturekapital så langt i år. Det er hele 85 prosent av all nordisk venturekapital. Danmark er nummer to med 56 millioner dollar. Sverige, som normalt troner øverst i slike statistikker, ender på 17 millioner dollar, mens Norge ligger nederst med bare 665.000 dollar.
- Les også i Finansavisen: Kongsberg Gruppen knuser gigantmål
Kongsberg Gruppens store mål fra 2022 var å kapre forsvarskontrakter for 150 milliarder kroner det kommende tiåret. Dette nås trolig allerede innen årsskiftet.
Venturekapital handler om fasen der gründerselskaper tar steget fra idé til industri. Det er her morgendagens verdiskaping formes. Derfor er tallene nedslående for Norge. Vi har sterke forsvarsindustrikonsern som Kongsberg og Nammo, men underskogen av nye teknologiselskaper er langt tynnere.
Samtidig finnes det lovende miljøer. BlueyeRobotics i Trondheim leverer undervannsdroner til allierte mariner, Sonair i Oslo gir roboter syn, og selskaper som Ritek og Norbit utvikler avansert elektronikk, sensorer og systemer med bruk både i forsvar og sivile markeder.
Særlig flerbruksteknologi, løsninger som kan skaleres i både militære og kommersielle verdikjeder, representerer den største muligheten. Her snakker vi romfart, kvanteteknologi, kunstig intelligens, nye materialer og autonome systemer. Norge blir nok aldri konkurransedyktige kampflyprodusenter, men vi er verdensledende i teknologiske nisjer. Dette må bygges videre på.
- Les også i Finansavisen: Populært aksjefond stuper
DNB hanket inn småsparere til fondssatsing på høyt priset aksjehype. Nå stuper verdiene.
Hvordan skal vi da få til et løft i investeringene til neste generasjons forsvarsselskaper? Gode rammebetingelser som gjør det attraktivt for investorer å investere i Norge er avgjørende. Men en rapport fra Norsk Venturekapitalforening viser at forsvarssektoren ikke er alene om utfordringen med kapitaltørke. Norge hadde i første halvår de laveste tidligfaseinvesteringene i Norden målt mot BNP. Sverige investerer 14 ganger mer enn Norge i fremtidens bedrifter.
Også på gjeldssiden er det viktig med både statlige og private initiativer. Danske Bank lanserte nylig en satsing på 3 milliarder kroner til nordiske gründerbedrifter, hvor forsvarsteknologi er en av sektorene det satses på. Men dette er lite, og vi trenger betydelige initiativer for å løfte hele økosystemet.
Kapitalmiljøene må få bedre forutsigbarhet og tydeligere signaler fra myndighetene. Mange investorer vegrer seg fordi forsvarsmarkedet tradisjonelt har vært preget av lange beslutningsprosesser, uklare anskaffelsesløp og begrenset innsikt i fremtidige behov. En mer åpen og strategisk dialog mellom Forsvaret, industrien og investormiljøene vil kunne redusere risikoen og senke terskelen for investeringer.
Norge kan ikke bygge et robust totalforsvar kun gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Vi trenger et privat kapitalmiljø som tør å satse på teknologiene som skal sikre oss og samtidig skape nye eksportnæringer.
Toget for å bygge neste generasjons industrilokomotiver går nå. Spørsmålet er om norsk kapital blir stående igjen på perrongen.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.