Hvor er den visjonære lederen?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.

Under valgkampen i 2025 savnet jeg en visjonær leder. En samlende leder. En som evnet å se det lokale i det globale – og det globale i det lokale. En som kunne løfte blikket mot en verden i endring, og samtidig ha et våkent øye for klasserommet, nærmiljøet og arbeidsplassen.

Valgkampen dreide seg – forståelig nok – om forsvar og sikkerhet, økonomi og formueskatt. Debattene om boligkostnader, oljefondets forvaltning og folks daglige økonomi var både nødvendige og presserende. Men i en tid der verdensordenen er i bevegelse, savnet jeg et større spørsmål:

Hvilken rolle skal Norge ta? 

Les også på Altinget: Mangel på politisk lederskap truer

Norge må definere sin rolle

Institusjonene som ble etablert etter andre verdenskrig – som De forente nasjoner, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet – reflekterte datidens maktbalanse. De ble formet i en epoke der USA og Europa dominerte global politikk og økonomi. Systemet var ikke perfekt, men det var forankret i realitetene slik de så ut i 1945.

I dag er virkeligheten en annen. Fremvoksende økonomier i Asia, Afrika og Latin-Amerika har fått økt økonomisk og politisk tyngde, uten tilsvarende innflytelse i de globale beslutningsorganene. Maktbalansen har forskjøvet seg, men styringsstrukturene henger etter. Verdensordenen trenger ikke avvikling – den trenger oppdatering. Det nye verdensbildet utfordrer våre forestillinger, vår innsikt og våre fortellinger om Asia, Afrika og Latin-Amerika. 

Det er bra at partier vil ta integrering på alvor. Men jeg blir oppgitt når symbolsaker igjen får dominere.

I denne omstillingen må også Norge definere sin rolle. Hva vil Jonas Gahr Støre? Hva vil Sylvi Listhaug? Hva vil Ine Marie Søreide? Skal vi være en forsiktig tilskuer, eller en aktiv pådriver for reform av internasjonale institusjoner? Skal vi bruke vår posisjon som energinasjon, fredsnasjon og kapitalforvalter til å bygge bro – eller primært til å sikre oss selv?

For det er nettopp her det lokale og det globale møtes.

Symbolsaker får dominere – igjen

Jeg husker en TV-debatt jeg deltok i i 2002, om forbud mot hijab i skolen, der blant andre Erna Solberg deltok. Over tjue år senere er hijab i barneskolen igjen gjenstand for politisk markering. Nå ønsker Høyre å bli best på integrering. Ola Svenneby løfter spørsmålet om mot hijab i skolen, og Peter Christian Frølich ønsker hilserutiner i klasserommet.

Det er bra at partier vil ta integrering på alvor. Men jeg blir oppgitt når symbolsaker igjen får dominere. Når inkludering erstattes av kontrollretorikk. Når vi later som om hijab i klasserommet er selve lakmustesten på norskhet. Jeg sier ikke at hijab ikke er et tema. Men la det ikke bli fanesaken.

Les også på Altinget: Advarer mot deepfakes

For i et nytt verdensbilde, preget av geopolitisk rivalisering, teknologisk omveltning og demografiske forskyvninger, trenger vi en ny innsikt og en ny retorikk. Ikke en retorikk som først og fremst handler om straff, sanksjoner og strengere grenser, men en som spør: Hvordan forvalter vi menneskelige ressurser best mulig? Hvordan gjør vi mangfold til en styrke – ikke en mistenkeliggjort utfordring?

Det betyr ikke grenseløshet. Det betyr ikke fravær av krav. En klok internasjonal politikk og en ansvarlig innvandringspolitikk kan gå hånd i hånd. Men skal vi endre adferd, lykkes med inkludering og styrke fellesskapet på tvers av ulikheter, kan vi ikke bruke pisken alene. 

Hva Norge skal være?

Vi må evne å ha flere tanker i hodet samtidig.

Norge er et lite land i en stor verden, men vi er ikke uten betydning. Vi forvalter enorme finansielle ressurser. Vi har høy tillit, sterke institusjoner og et samfunn preget av relativt små forskjeller. Nettopp derfor burde vi også ha ambisjoner utover å administrere status quo. 

Vi må evne å ha flere tanker i hodet samtidig.

Det jeg savner, er en leder som våger å si: Ja, vi skal sikre landet. Ja, vi skal få kontroll på økonomien. Men vi skal også bidra til å forme den nye verdensordenen – ikke bare tilpasse oss den. Da trenger vi å stå sammen, på tvers av ulikhetene for å rigge og bygge Norge sammen. En leder som forstår at debatten om et hodeplagg i et klasserom også handler om Norges evne til å navigere i en verden der identitet, tilhørighet og makt er i endring.

En leder som ser det lokale i det globale – og det globale i det lokale.

Det er den samtalen vi trenger. Ikke bare om hva Norge skal beskytte, men om hva Norge skal være i en ny verden. 

Les også på Altinget: Skal Stortinget detaljstyre helsetjenesten?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.